Publisert – Jeg har vært så heldig å treffe en del verdensstjerner gjennom årene. Noen av dem har jeg hatt sjansen til å følge på nært hold, sier Jack Waitz. Løpetreneren og mannen til løpedronningen Grete Waitz.
– En av dem som har imponert meg mest er «Deek», Robert de Castella (født 27. februar 1957). Vi møttes ofte i forbindelse med våre reiser. Grete og Robert løp ofte de samme store gateløpene rundt om i verden, sier Waitz.
Deek vokste opp i Australia, og hadde en allsidig idrettsbakgrunn. Han viste tidlig lovende takter og løp allerede som 18-åring 10.000-meteren på 29.11. Som relativt ung, 22 år i 1979, løp han sin første maraton. Etter et par «wake up»-opplevelser i VM i terrengløp hvor han plasserte seg langt bak i køen, bestemte han seg for å satse fullt på maraton.
– Han begynte å trene veldig hardt, for hardt, skulle det vise seg. Det ble gjerne løpt 200-250km hver uke i tillegg til to-tre riktig harde økter, hvor han tok seg helt ut. Imidlertid oppdaget han etter hvert at kvalitetsøktene ble dårligere og dårligere. Lærdommen for ham var at han ikke fikk den rette balansen i treninga si. For mange harde økter uten tilstrekkelig restitusjon. En felle som mange lett kan gå i. Etter nødvendige endringer fant han den rette miksen, og så kom framgangen. I desember 1981 satte han verdensrekord på maraton i Fukuoka (Japan) med 2.08,18, sier Waitz.
I sesongen 1983 hadde Grete og Deek samme mål – VM i Helsingfors. Han kom til Oslo tidlig på sommeren og trente i Nordmarka fram til avreisen til VM.
– Grete og Robert fikk mange fine økter sammen, og jeg fikk sjansen til å følge treningen hans tett. Ekstra moro var det at treningskameratene lykkes 100 prosent i Helsingfors, da begge reiste hjem med gull. I 1986 i Boston løp han inn til sin bestenotering på maraton med tiden 2.07,51, sier løpetreneren.
Det er interessant å se nærmere på treningen til Robert. Som 24-timers utøver var alt planlagt rundt treningsøktene. Absolutt ingenting kom i veien for en treningsøkt. Han hadde lite periodisering i sine programmer, men ble etter hvert veldig flink til å lytte til kroppen og variere farten på øktene. Robert lurte aldri på hva han skulle trene. Han kjørte stort sett samme enkle ukeprogram i 15 år.
– Robert prioriterte bakketrening i alle år. Han mener selv at alle årene med løp i kupert terreng bidro sterkt til hans styrke som maratonløper. Når det gjelder tirsdagsøkten i treningsprogrammet, er det verdt å merke seg at han, i motsetning til mange andre, gjerne kjørte for full pinne i starten av bakken. Ikke som de fleste, med kontrollert åpning og sterk avslutning. Bakkedragene var gjerne på ett minutt. Hans 400m gikk på mellom 63-68 sekunder, alt etter hvor han var i sesongen, med 200m flyt mellom dragene.
Restitusjonsøktene (mandag og fredag) ble løpt på følelse. Følte han seg fin, kunne de gå ganske rask, mens andre dager, trengte han roligere fart. Imidlertid var det nok de to langturene som var nøkkelen til Robert suksess på maratondistansen. Søndagsturene var ukens hardeste og viktigste økt. Ganske rolig start, men med raske avslutninger i kupert terreng.
– Du skal være ganske robust for å følge et program som Robert. Det viktigste for langdistanse er å holde seg skadefri og unngå sykdom over tid. Gjør man det og finner riktig miks i treningsarbeidet over flere år, blir man god, sier Waitz.
Treningsuken til Robert de Castella
SØNDAG: 35km, kupert terreng
MANDAG: Første økt 16km, andre økt 10km restitusjon
TIRSDAG: Oppvarming, 3km hurtig løp, deretter 8 drag i bakke, eller 30min fartslek (kupert) terreng
ONSDAG: Første økt 25-30km, andre økt 10km restitusjon
TORSDAG: Bane 8x400m eller 16x200m
FREDAG: Første økt 16km, andre økt 10km restitusjon
LØRDAG: Hurtig distanse, evt. konkurranse 10km rolig
