Ny bok for deg som trener langrenn. Les utdrag av den her.
Norges Skiforbund langrenn har nylig gitt ut boka Utviklingstrappa i langrenn. Denne gir råd som skal sikre at unge utøvere får utfordringer og kunnskap som trinn for trinn fører til utvikling mot toppidrettslig prestasjonsnivå. Boken baserer seg på erfaringene til Norges mest suksessrike trenere og utøvere, og beskriver hvordan utviklingen av de ferdighetene som vi finner blant verdens beste skiløpere, bør foregå. Det legges stor vekt på at de riktige ferdighetene utvikles til riktig tid slik at treningen ikke blir ”voksentrening light”, men best mulig tilpasset utviklingstrinnet utøveren er på. Treningstilstand og biologisk alder er i mange tilfeller viktigere enn alder i år. Selv om utviklingstrappa tar utgangspunkt i konkurranseklasse, som baserer seg på alder må hvert enkelt individ utvikles i lys av sin biologiske alder og sitt treningsgrunnlag. Dette kan variere mye, og rådene som gis i utviklingstrappa er derfor tilpasset individets utvikling, og presenterer redskap for å utvikle en optimal utviklingstrapp for hver enkelt individ.
Utviklingstrappa kan kjøpes på www.idrettsbutikken.no
Her er noen utdrag fra boka:
De som lykkes i langrenn, er først og fremst de som responderer godt på treningen over tid. Dette er avhengig av at treningen er individuelt tilpasset, med riktig treningsinnhold, belastning og progresjon for den enkelte utøver, og de som lykkes, har ikke bare gode medfødte forutsetninger. De har først og fremst høy indre motivasjon og glede av å trene mye og hardt. I tillegg har de gradvis utviklet evnen til å trene målrettet, bevisst, smart og har gradvis utviklet et sterkt eierskap til sine egen utvikling. De tar derfor stort ansvar selv. Det er dette vi kaller treningstalent, som er det viktigste av alle iboende ferdigheter. Vi har under kategorisert de forhold som vi mener er de viktigste for å lykkes i langrenn som seniorløper:
Tålmodighet
Utøvere ønsker som oftest umiddelbar respons på treningen og raske resultat. Ofte er det ikke slik, da fremgang ofte kommer trinnvis. Resultater i unge år er avhengig av vekst, modning og nivå på konkurrenter i lokalmiljøet. Dette betyr ikke at resultater i ung alder er uten betydning. Mange opplever fremgangen og mestringsfølelsen som den viktigste drivkraften. Trenerne bør poengtere at utviklingen skjer trinnvis, og at utvikling kan skje selv om resultatene uteblir i vanskelige perioder. Har treneren et mestringsfokus, er det ofte lettere for utøverne å komme igjennom perioder hvor resultatene i konkurranser uteblir.
Treningsmiljøet skal kjennetegnes ved at det trenes målrettet mot arbeidskravene. Kravene må ikke senkes for å ”holde på” utøverne. Treningen må tvert imot legges opp på en slik måte at utøveren kan ta det neste steget i trappen og stadig nærme seg det ønskede nivået. Samtidig er det viktig å skape et miljø hvor glede, trivsel og fellesskap er med på å få flere utøvere gjennom perioder hvor den naturlige fremgangen de opplevde i de første årene stopper opp.
Mestrings- og utviklingsorientert miljø
Et mestrings- og utviklingsorientert trenings- og konkurransemiljø er preget av tøff trening og innsats, men også av mye glede og positive opplevelser. I slike treningsmiljøer er både utøver og trener opptatt av å sette seg klare mål og delmål for aktiviteten. Etter perioder med trening og terping, er det viktig å teste fremgangen og å finne ut om målet er nådd.
For å skape en optimal utvikling er vi avhengige av trenere med god idrettsfaglig og menneskelig kompetanse. Det er viktig at treneren involverer utøverne og andre ressurspersoner i utviklingsprosessen og skaper gode team som jobber sammen om felles mål. Trenerne bør aktivt utvikle utøverne gjennom coaching og veiledning, slik utøverne utvikler seg i ønsket retning.
24-timersutøveren
Det er viktig å ivareta helheten i livet til hver enkelt skiløper. Begrepet ”24-timersutøveren” skisserer de helhetlige kravene som stilles, og som må beherskes. I denne helheten ligger også å tilrettelegge for utvikling på andre arenaer enn idretten – skole/studier, karriereutvikling, jobbmulighet, andre hobbyer, familie og venner. For seniorutøvere som vil nå verdenseliten bør idrettskarrieren komme i første rekke, men det er viktig at utøverne utvikles som hele mennesker. Men, også for yngre utøvere må vi ta vare på hele utøverens utvikling, med en allsidig hverdag der idretten skal gå opp med mange andre aktiviteter.
Parallelt med utviklingstrappen i treningsinnhold og mengde må det legges en plan der andre aktiviteter trappes ned slik at det hele veien blir en fornuftig totalbelastning. For å lykkes i langrenn må du ha tid til restituere deg etter øktene, men det å ha noe annet å holde på med ved siden av idretten kan gi gode ringvirkninger, som får utøveren til å fortsette sin idrettskarriere lenger og bli bedre til å takle skader og avbrekk.
Verdier og holdninger
”Gode holdninger” er et mye brukt begrep i alle idrettslige miljøer. Utøvere med gode holdninger har sterk indre motivasjon, stor glede av utviklingsprosessen, tar ansvar for sin egen utvikling og gjør de prioriteringer som kreves for å lykkes. Holdningene og kulturen skal baseres på idrettens grunnverdier og det disse grunnverdiene betyr for den enkelte utøver og laget:
• Glede gjennom mestring
• Fellesskap gjennom utvikling sammen
• Helse gjennom et helhetlig liv
• Ærlighet gjennom tydelige holdninger
Slike skiløpere er gode forbilder for andre, og er ofte til stor inspirasjon for resten av miljøet.