Hvilken type trening bør prioriteres av dagens utøvere for å lykkes i langrenn under de olympiske leker i Sochi 2014?
Siden de første Olympiske leker i Chamonix i 1924 er langrenn den idrettsgrenen som i størst grad har forbedret resultatene i konkurranse. Det kommer tydelig fram når en sammenlikner dagens tider med tidligere tidsbruk i skiløypa. Årsaken til økt hastighet i skisporet har hovedsakelig sammenheng med bedre løypeforhold og utstyr, samt mer effektiv trening.
Med bedre løypeforhold, fremragende utstyr og dyktige smøringseksperter er det et viktig spørsmål hvordan løperne skal trene for å få optimalt utbytte og best mulig effekt av treningen. Hvilken type trening bør derfor prioriteres for å lykkes i langrenn under de olympiske leker i Sochi 2014?
De anerkjente langrennsforskerne Sandbakk og Holmberg (2013) har nylig utgitt en spennende studie om hva som er effektiv trening for langrennsløpere i forbindelse med de olympiske leker. De begrunner hvilke treningstyper som er mest aktuelle, samtidig som de sammenlikner med tidligere langrennsløperes treningsmåter. Artikkelen til Sandbakk og Holmberg (2013) er utgangspunkt for dette innlegget.
En stor endring i langrenn er at nye konkurranseformer er kommet til som jaktstart, fellesstart og sprint. Hele 10 av 12 konkurranser vil i olympisk sammenheng være fellesstarter. Det er konkurranseformer som stiller store krav til løperens taktiske egenskaper, og ikke minst sprintegenskaper før målstreken. De nye måtene å konkurrere på stiller dermed nye krav til løperne, noe som igjen krever annerledes treningstyper hvis en skal være blant de aller beste.
Hvilke treningsmåter bør derfor prioriteres for å lykkes i langrenn under de olympiske leker i Sochi 2014? Sandbakk og Holmberg viser til at de nye konkurranseformene stiller store krav til taktiske egenskaper og andre funksjoner enn tidligere. Selv om aerob utholdenhet fortsatt er det viktigste arbeidskravet i langrenn, er viktigheten av hurtighet og god teknikk i høy fart, anaerobt kapasitet, styrke i overkroppen, og evnen til å variere teknikker økt i moderne langrenn. For å møte dette kravet har også treningen endret seg noe.
God gammeldags langrennstrening, med lange løpeturer i kupert terreng og elghusintervaller i motbakke er fortsatt basisen for verdens beste langrennsløpere. Men – i tillegg skriver langrennsforskerne at det er hensiktsmessig at dagens løpere forbereder seg med noe mer rulleskitrening i konkurransespesifikt terreng, har fokus på styrke i overkroppen og trener de ulike teknikker i høy fart.
Sandbakk Ø, Holmberg HC (2013) A Reappraisal of Success Factors for Olympic Cross-Country Skiing. Int J Sports Physiol Perform. Oct 1. [Epub ahead of print]