Insideinformasjon fra VM i langrenn

Hvilke tekniske og taktiske ferdigheter kreves av løperne? 

Tekniske ferdigheter
Langrenn stiller store krav til tekniske ferdigheter og det er et mangfold av ulike teknikkvarianter innen begge hovedteknikkene, klassisk og skøyting, som må mestres.

I klassisk teknikk er de to viktigste teknikkene for resultatet i VM løypene diagonalgang i motbakker og staking i flatt terreng. Fiskebeinsteknikken benyttes noe i de bratteste motbakkene og når festet er dårlig, mens dobbelttak med fraspark er en viktig teknikk i overgangene mellom staking og diagonal. I skøyting er padleteknikken i motbakker og dobbeldansteknikken i flatt terreng og slakt oppover de to mest avgjørende teknikkene i de fleste av VM løpene. Enkeldans brukes i flatt terreng og slak nedover, og vil være en avgjørende teknikk mot slutten av løpene i Holmenkollen. I tillegg er en god hockeyposisjon som fører til lav friksjon (gjennom stabil skiføring) og lite luftmotstand (gjennom en aerodynamisk posisjon) i nedoverkjøringene sentralt både klassisk og skøyting. Her må utøvere må kunne kjøre raskt, men samtidig være avslappet og restituere seg før neste motbakke. Også svingteknikk blir stadig viktigere i moderne langrenn som inneholder stadig flere og mer utfordrende svinger.

Fellestrekk ved de ulike teknikkene

Gode tekniske løsninger er optimalisert på bakgrunn av de mekaniske lovene, samtidig som teknikkene må være dynamisk og kunne gjentas gjennom hele løpet. I denne sammenhengen er følgende faktorer som spesielt viktige:

  • Evnen til å velge riktig delteknikk og effektivt kunne veksle mellom de ulike teknikkvariantene.
  • Evnen til å kunne regulere kraftinnsatsen i skyvet, stavkraften, samt frekvensen i forhold til terrenget, underlaget og hastigheten innad i hver delteknikk.

Hastigheten er produktet av syklusveien og frekvensen:

  • Syklusvei og frekvens utgjør derfor giringen innad i en gitt teknikk og tilpasses ulike hastigheter, stigninger og føreforhold.
  •  Økt syklusvei er regnet som den viktigste faktoren for økt fart og det som skiller bedre fra dårligere løpere.
  • Det kreves i tillegg at en utøver kan opprettholde en høy frekvens gjennom hele løpet.

Taktiske ferdigheter  
De ulike konkurranseformene dagens langrenn stiller i ulik grad krav til de ulike taktiske egenskapene:

  • Under intervallstartene 10 km for kvinner og 15 km for menn er det slutt-tiden i mål (gjennomsnittsfarten) som avgjør hvem som vinner, og utøveren kan selv velge hastighet i de ulike terrengpartiene og teknikkvariant på bakgrunn av egne ferdigheter. Siden løyper og føreforhold stadig varierer, er en godt utviklet følelse av hva som er riktig hastighet og teknikkvariant i de ulike partiene av løpet en viktig egenskap for å lykkes.
  •  Under fellesstartene i VM er utøveren i større grad avhengig av å tolerere hastighetsendringer, kunne gå økonomisk i feltet, velge riktig taktiske løsninger på bakgrunn av egne ferdigheter underveis og kunne posisjonere seg riktig før spurten. I fellesstarter må løpere som er sterke i motbakker gå fra i disse terrengpartiene for å vinne løpet, mens de som er sterke i spurten må prøve å spare mest mulig krefter, samtidig som de henger med til spurten starter.

Teknikkvalg
Utøverens evne til å velge riktig teknikkvariant vil være en svært viktig egenskap i Holmenkollen. Det individuelle valget av teknikkvariant, frekvens og skyvkraft velges ut fra bl.a.

  •  Løypeprofil
  • Føreforhold
  • Fysiske ressurser
  • Dagsform
  • Grad av tretthet
  • Hvilken teknikk de behersker best.

Løpsstrategi
Riktig åpningsfart og hastighet i ulike deler av løp under varierende løypeprofiler, underlag og friksjon er en form for ”taktisk intelligens” som har stor betydning for sluttresultatet. Løpene til nå i VM viser at løperne generelt går raskere i første delen av løpet enn andre del. De beste løperne taper imidlertid mindre fart utover i løpet og ser ut til å bedre evne å opprettholde farten i siste delen av motbakkene og første delen av det påfølgende partiet i etterkant av motbakkene.

Posisjonering i felt
I forbindelse med fellesstarter må en kunne gå økonomisk bak andre løpere, velge riktige plasseringer i feltet og være med rykk underveis.

  • Det blir stadig viktigere å ha et stort spekter i frekvens og sykluslengde innad i hver teknikk slik en kan tilpasse teknikken og dra nytte av å ligge bak andre løpere og følge i deres rytme.
  • Videre må en utøver som vil ville vinne et løp i moderne langrenn kunne posisjonere seg riktig i feltet på bakgrunn av egne ferdigheter, evne å være med i rykk underveis og henge med frem til spurten starter.
  • Siden mange løp i moderne langrenn avgjøres under avslutningen av løpet, vil valg av taktiske disposisjoner i spurten kunne avgjøre løpet.