Ikke reduser fysisk aktivitet til en pille

Er det slik at en gruppe med liten treningserfaring blir motivert til å være fysisk aktive etter 12 uker på trimsykkelen med det de får høre at er 1,5 mmol/L konsentrasjon av laktat i blodet? Vi mister en del ved å se på trening kun som et middel for bedre fysisk helse.

Artikkelen er skrevet av Anders Farholm og er gjengitt i sin helhet med tillatelse fra Norges idrettshøyskole.

Det finnes mange gode grunner til å være fysisk aktiv. God form og fysisk aktivitet reduserer risiko for blant annet fedme, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og blodpropp. Til syvende og sist reduserer det også risiko for dødelighet. Men ikke nok med det, fysisk aktivitet kan gi økt livskvalitet, mer overskudd, og bedre humør. Innenfor mitt fagområde, som er alvorlige psykiske lidelser, er det for mye livsstilssykdommer og for lite livskvalitet, overskudd og godt humør. Det er derfor ikke vanskelig å argumentere for å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen.

Gledelig nok er også interessen for dette økende. De siste årene har det derfor dukket opp en rekke studier som bruker fysisk aktivitet som virkemiddel for å påvirke den fysiske helsen til denne gruppen, flere av dem rapporterer også om gode resultater.  Dette fikk meg til å tenke på et sitat av Peter F. Hjort som jeg hørte tidlig i min tid på Norges idrettshøgskole:

“Hvis vi kunne blandet alle de gode virkningene av fysisk aktivitet i en pille, ville den vært en bestselger på pillemarkedet. Den vill også vært fri for bivirkninger”.

Jeg har alltid likt dette sitatet, men har i den siste tiden fått et litt mer problematisk forhold til det. I iveren etter å forebygge hjerte- og karsykdommer og redusere dødelighet kan det virke som om sitatet til tider kan bli tatt litt for bokstavelig. Fysisk aktivitet og trening blir behandlet, ja, akkurat som om det var en pille. Trening og fysisk aktivitet blir redusert til kun å være et virkemiddel for å påvirke den fysiske helsen. I stedet for å gi blodtrykksmedisin gir vi en dose fysisk aktivitet. Behandling av fysisk aktivitet som en pille blir oppmuntret av resultater som for eksempel sier at en gitt økning i fysisk form reduserer generell dødelighet og dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 15 og 19 prosent (Lee et al., 2011).

En slik bruk av fysisk aktivitet eller trening for å påvirke fysisk helse gir seg utslag i studier av trening i strikte regimer som følger en nøye planlagt progresjon med tilpasset varighet og intensitet. Et eksempel kan være treningsopplegget i en studie av Pajonk og kollegaer (2010):

“Training was conducted in a local gym, 3 times per week, over a period of 12 weeks, supervised by one of the investigators. Each session lasted 30 minutes. Heart rate was monitored throughout training. The program consisted of cycling at a heart rate (±10 beats/min) corresponding to a blood lactate concentration of about 1.5 to 2 mmol/L (14-18 mg/dL) derived from the results of the pretest.”

Denne “pilleforståelsen” av fysisk aktivitet har etter min mening noen viktige og interessante følger. Den første er hvordan den reduserer fysisk aktivitet til kun å bli et instrument for å oppnå et mål – les bedre fysisk helse – som den som trener kanskje ikke engang har satt selv. Dernest er trening er ferskvare. Er det slik at en gruppe med liten treningserfaring vil fortsette å være fysisk aktive etter 12 uker på trimsykkelen med 1,5 mmol/L konsentrasjon av laktat i blodet? Videre går en glipp av muligheter til å drive variert aktivitet, gi nye opplevelser, mestre utfordringer og ha et samspill med andre som også er i aktivitet. En siste tanke (som det for øvrig ikke finnes forskningsmessig belegg for) er hvordan et treningsregime som er designet for å påvirke fysisk form på mest mulig effektivt vis kanskje ikke er den mest effektive måten å påvirke verken symptomer knyttet til psykiske lidelser eller øke livskvalitet hos denne gruppen. Målet med å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen av fysiske lidelser burde ikke bare være at deltagerne skal leve lengre, de burde også leve bedre!

Trening og fysisk aktivitet har gitt meg så mye i løpet av livet, i form av opplevelser, mestring, vennskap, noe verdifullt å bruke tiden min på, relativt habil form og nå også plass på benken i 7. divisjonsfotball. Jeg håper derfor at vi ikke reduserer fysisk aktivitet til en “pille” som vi anbefaler bare fordi aktivitet tilfeldigvis også har den egenskapen at det kan redusere risikoen for livsstilssykdommer. Til det er potensialet som ligger i fysisk aktivitet og trening for stort.

Referanser
Lee, D. C., Sui, X. M., Artero, E. G., Lee, I. M., Church, T. S., McAuley, P. A. et al. (2011). Long-term effects of changes in cardiorespiratory fitness and body mass index on all-cause and cardiovascular disease mortality in men the aerobics center longitudinal study. Circulation, 124, 2483-U348.
Pajonk, F. G., Wobrock, T., Gruber, O., Scherk, H., Berner, D., Kaizl, I. et al. (2010). Hippocampal plasticity in response to exercise in schizophrenia. Archives of General Psychiatry, 67, 133-143.