Publisert Anaerob terskel test kan si mye om din utholdenhet. Her forteller vi hvordan.
Anaerob terskel-test er en god indikator på den aerobe utholdenheten, og defineres som når kroppen produserer mer melkesyre enn den klarer å transportere bort; vi kjenner at vi begynner å stivne. Kravet til anaerob terskel ligger rundt 85–90 % av VO2maks for eliteutøvere i langrenn. Dette betyr i praksis at disse kan gå kontinuerlig på ski i en time på 90 % av maksimal hjertefrekvens. Mosjonister har til sammenligning en typisk anaerob terskel på omtrent 80 % av maksimal hjertefrekvens.
Anaerob terskel er den høyeste intensiteten en utøver kan ha, med likevekt i produksjon og eliminasjon av melkesyre under konstant arbeidsbelastning. Over dette nivået vil man få en gradvis opphopning av melkesyre, som vil føre til utmatting ved økt varighet. Farten ved anaerob terskel er påvirket av både VO2maks, utnyttingsgraden av VO2maks ved anaerob terskel og arbeidsøkonomien. En høyere fart ved anaerob terskel henger derfor nøye sammen med prestasjonen i utholdenhetsidretter.
Dette er også grunnen til at utholdenhetsutøvere jevnlig gjennomfører såkalte laktatprofiltester, der utøverne måler oksygenopptak, laktat (melkesyreverdier) og hjertefrekvens under gjentatte 5-minutters drag på stadig høyere hastigheter.
Sammen med VO2maks er testen på anaerob terskel regnet som en god indikator på den aerobe utholdenheten hos utøvere, og brukes til å evaluere både effekter av utholdenhetstrening og treningstilstand hos langrennsløpere.
Den tradisjonelle laktatprofiltesten (se under) har vært gjennomført under løping på tredemølle.
