Publisert I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er inaktivitet det største globale folkehelseproblemet i det 21.århundret. Men, har du tenkt på hva som egentlig gjør at de fleste av oss velger usunn mat og sofaen fremfor å bevege oss mer og spise det som er bra for oss?
De aller fleste vet at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Lista over helsefordelene av trening er lang:
- bedre stressmestring
- bedre søvn
- redusert muskel- og skjelettplager
- redusert angst og depresjon
- bedre kognitive funksjoner
- redusert risiko for hjerte-karsykdom
- diabetes og ulike kreftformer
- mer energi og overskudd, for å nevne noe…
Generelt gir trening et lengre og bedre liv. Her er forskningen krystallklar. Dette vet vi, og dette har vi hørt til det kjedsommelige. Allikevel strever mange med å bevege seg nok i hverdagen. Kun 25% av Norges befolkning oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 150 minutter fysisk aktivitet i uka. Det vil si at 75% av befolkningen er inaktive.
Dørstokkmila
Rasjonelt sett vet vi altså at bør bevege oss mer. I tillegg har mange selv erfart at man som regel føler seg bedre etter en treningsøkt. Til sammenligning føler man seg ikke alltid like bra etter flere timer i sofaen foran TV-en, kanskje mett på pizza og med hånda i smågodt- eller potetgullskåla. Allikevel er det nettopp her, i sofakroken, vi ofte ender opp framfor ute på treningsøkt eller inne på gymmen. Vi vet at vi bør trene mer, men av ulike grunner får vi det ikke til, og mange av oss går rundt med dårlig samvittighet over dette. Selv jeg som PT kjenner på den velkjente dørstokkmila stadig vekk.
Hvorfor er det slik? Hvorfor er det så vanskelig å trene jevnlig, i det hele tatt å bare gjennomføre en økt, når vi i dag vet mer enn noen gang hvor viktig det er for helsa?
Det fins flere forklaringer på dette.
Mye kan forklares med det moderne samfunnet vi har skapt. Vi bruker i stor grad biler, kollektiv transport, el-sparkesykler, heis og rulletrapper i stedet for å ta beina fatt ved å gå eller sykle. Stillesittende kontorjobber har i stor grad tatt over for fysisk anstrengende arbeid. Barn og ungdom tvinges fra tidlig alder å sitte mye stille ved pulten gjennom skoledagen framfor læring gjennom lek og aktivitet. Vi kjøper maten enkelt og greit på butikken i stedet for å måtte jakte på maten selv. Vi bruker tid på TV, PC, smarttelefoner og sosiale medier framfor fysisk aktive leker og aktiviteter. Med alle disse teknologiske og digitale innretningene har vi skapt et samfunn som tilrettelegger for inaktivitet. Vi er nesten ikke lenger avhengig av å bevege på oss for å komme oss gjennom dagen og få gjort det vi skal.
Evolusjonen og «steinalderhjernen»
En annen viktig forklaring på at vi mennesker er såpass tilbøyelige til inaktivitet finner vi i evolusjonen og hjernen vår.
Hjernen vi har i dag er på mange måter veldig lik hjernen som forfedrene våre hadde for flere tusen år siden da vi levde som jegere og sankere på savannen. På den tiden måtte vi være fysisk aktive for å overleve; vi måtte løpe etter maten vår og vi måtte løpe fra rovdyr for å unngå å selv bli spist. Men ellers, når vi ikke måtte jakte, flukte eller gjøre annet fysisk anstrengende arbeid for å overleve, gjaldt det å holde seg i ro og spare på energien. På den tiden var det jo sult som var en av våre største fiender. Vi visste aldri når neste måltid ville bli inntatt. Derfor gjaldt det å hvile når det var mulig, for å ikke sløse bort dyrebare kalorier og unngå å sulte i hjel. Hvile og inaktivitet økte sjansen for overlevelse. Det er også relevant å nevne at ettersom mat var mangelvare og sult den største trusselen, elsker hjernen vår energirik mat, og gjør alt den kan for at du skal finne og spise mat med mye kalorier. I tillegg er vi utstyrt med en svært effektiv tarm som suger opp alt av næring og energi vi putter i oss, og lagrer dette i kroppen til dårligere tider.
Hjernen vår har ikke rukket å utvikle seg i takt med den samfunnsmessige utviklingen, og fungerer i stor grad på samme måte i dag som den gjorde da vi levde på savannen. Dette betyr at vi har en hjerne som er programmert for hvile. Vi er utstyrt med en «lat hjerne» som forteller oss at vi bør holde oss i ro og spare på energien når vi har mulighet til det. Det er altså sterke krefter i oss som fordrer til inaktivitet, og gjør oss tilbøyelige for latskap. Når vi i dag lever i et samfunn der vi ikke lenger er avhengig av fysisk anstrenge arbeid eller særlig mye bevegelse for å overleve, får den late hjernen nesten fritt spillerom, og det kan føles som vi blir et offer for dens krefter.
I tillegg er hjernen et vanedyr. Hjernen elsker handlinger som går på automatikk, fordi da kan den spare energi og bli mer effektiv, og bruke energi på andre mer produktive ting og viktige beslutninger. Det samme gjelder dessverre også for uvaner. Så hvis man først har havnet i et uheldig mønster, for eksempel en uvane med at stort sett hver kveld havner i sofaen med godteri og snacks, skal det mye til for å klare å begynne å trene jevnlig. Derfor er det vanskelig for oss å endre på vaner og livsstil. Hjernen jobber rett og slett i mot oss.
Derfor er det ikke så rart at mange syns det er vanskelig å bevege seg nok (i tillegg til å begrense matinntaket). Det er faktisk fullt forståelig. Når vi velger å hvile hjemme og spise oss mette på fet og god mat, i stedet for å pese og svette på gymmen, oppfører vi oss egentlig bare på den måten vi er programmet for. Vi er utstyrt med en lat og vanemessige hjerne, som konstant søker etter hvile og kaloritett mat, samt en tarm og suger til seg og lagrer alt av energi vi putter i oss. Egenskaper, mekanismer og adferd som tidligere økte sjansen for overlevelse, blir i dagens moderne samfunn paradoksalt nok uhensiktsmessig og sykdomsfremmende og gjør oss inaktive, overvektige og syke.
Men ta det helt med ro. Dette er ikke slik at disse kreftene er uovervinnelige og at vi dømt til inaktivitet og dårlig helse. Det er mulig å overstyre den late hjernen og endre vaner og livsstil. Mange har innsett at å benytte seg av en PT kan være en god hjelp og det som må til for å overstyre den late hjernen og leve det aktive og sunne livet man egentlig ønsker.
