Visualisering er en mental teknikk som brukes til å påvirke selvtillit, konkurranseforberedelser, konsentrasjon, motivasjon, angstreduksjon, ved skadebehandling, teknikkinnlæring og vedlikehold av teknikk. Her får du en innføring i hva visualisering er.
Visualisering er en av de mest brukte mentale ferdighetene toppidrettssutøvre benytter seg av. (Morris et al., 2005). 99% av de Canadiske utøverne i OL 1984 brukte visualisering (Orlick & Partington, 1988). Sammenlignet med utøvere på et lavere nivå bruker eliteutøvere visualisering mer omfattende og systematisk (Calmeles et al., 2003). Visualisering blir blant annet brukt til å påvirke selvtillit, konkurranseforberedelser, konsentrasjon, motivasjon, angstreduksjon, ved skadebehandling, teknikkinnlæring og vedlikehold av teknikk.
”The applied modell for imagery use” (Martin et al., (1999) og PETTLEP (Holms & Collins, 2001) er to modeller som forklarer hvordan og hvorfor visualisering har effekt i idrettssammenhenger. Martin et al., (1999) viser til fem områder hvor visualisering blir brukt. Performance specific : Visualisering av ferdigheter i idrett eller rehabilitering av skader. Cognitive general: Visualisering av konkurranserutiner og strategier som f. eks hvordan en fotballspiller skal gjøre en finte. Motivational spesific: Visualisering av målorientert atferd og oppnåelse av spesifikke mål, hvor idrettsutøveren f. eks visualiserer bestemte løsninger av arbeidsoppgaver. Motivational general arousal:
Visualisering hvor en vektlegger kroppslige og følelsesmessige opplevelser, som f. eks situasjoner hvor utøveren opplever høyt spenningsnivå, usikkerhet, stress og angst. Motivational general mastery: Visualisering av situasjoner utøverne avklarer vanskelige situasjoner, som det å holde konsentrasjonen ved et staffespark.
.
Holmes og Collins (2001,2002) PETTLEP modell bygger sin teori på at det er de samme hjerneområdene som aktiveres under bevegelser som også brukes ved visualisering. Ut fra denne modellen bør utførelse av visualisering gjenspeile betydningen av de av de syv bokstavene modellen består av.
De syv punktene står for: P (physical): Visualiseringen bør gjenskape bevegelser og situasjoner utøveren opplever i sin idrett. E (environment): Visualiseringen skal gjenskape omgivelsene en konkurrerer i, kroppslige følelser, lukter og farger bør ligne mest mulig den virkelige opplevelsen. T (task): Utøveren bør rette konsentrasjonen mot de samme tanker, følelser og teknikker som en har i trenings eller konkurransesituasjonen. T (timing): Bevegelsene en ser for seg bør visualiseres med samme hastighet og timing som i virkeligheten. L (learning): Trening over tid vil normalt medføre fremgang. Det er derfor viktig at visualiseringen og den indre dialogen oppdateres sammen med ferdighetsutviklingen. E (emotion): Følelsene en har under i idrettssituasjonen skal kopieres ved visualisering av samme situasjon. P (perspective): Skal en se seg selv uten eller innefra? Det har tidligere vært liten aksept for at ekstern visualisering (ser seg selv utenfra) medfører kroppslige følelser (Decety, 1996).
Denne delen av visualiseringen er viktig fordi idrettsutøvere ofte bruker følelsen av utførte bevegelser som referansepunkt for styring av teknikk. I senere tid har imidlertid flere undersøkelser vist at ekstern visualisering kan fremskaffe kinestetiske følelser (Callow & Hardy, 2004).
Det å kunne kontrollere visualiseringen, få frem bilder og følelser som en ønsker er vesentlig for å få fullt utbytte av denne mentale ferdigheten. Mange vil nok oppleve bla at bildene faller bort, eller at en ikke får de frem og at de kroppslige følelsene er fraværende. Utvikling av visualiseringsferdigheter har de samme trekkene som trening av andre ferdigheter i idretten, en må være tålmodig og trene regelmessig over tid.
Kilder:
Calmels, C., d’ Arripe-Longueville, Fournier, J.F., & Soulard. A. (2003). Competitive strategies among elite female gymnasts: An exploration of the relative influence on psychological skills training and natural learning experiences. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 1, 327 – 352.
Callow, N ., & Hardy, L. (2004). The relationship between the use of kinesthetic imagery and different visual imagery perspectives. Journal of Sports Sciences, 22, 167 – 177.
Decety, J (1996) Do imagined and executed actions share the same neural substrate? Cognitive Brain Research, 3, 87 – 93.
Holmes, P., & Collins, D. (2001) The PETTLEP approach to motor iamgery: Afunctional equivalence modell for sport psychologists. Journal of Applied Sport Psychology, 13, 60-83.
Matin, K., Moritz, S., & Hall, C. (199) Imagrey use in sport: A Literature review and applied modell. The Sport Psychologist, 13, 245-268.
Morris,T., Spittle, M., & Watt, A.P. (2005) Imagery in sport, IL Human Kinetics.
Orlick, T., & Partington, J. (1988). Mental links to excellence. Sport Psychologist, 2, 105 – 130.