Et av flere studier av Geir Jordet på det å prestere under press, viste at fotballspillere som skulle prestere i internasjonale straffesparkkonkurranser (i VM, EM og Champions League) ble svært preget av ulike typer skuddbetingelser.
De gangene spillerne tok skudd der utfallet kunne ha en direkte og umiddelbar påvirkning på det endelige resultatet – ved at laget enten vant eller tapte som en konsekvens av spillerens skudd – presterte spillerne henholdsvis svært godt eller svært dårlig.
Kun litt over 60% av de sparkene der laget ville tape hvis spilleren bommet (såkalt negativt definerte skudd), endte opp i mål.
I motsatt situasjon, der laget ville vinne hvis spilleren scorte (såkalt positive skudd) ble hele 92% av sparkene mål. Se figur 1:

Figur 1: Prestasjon i straffespark påvirkes av situasjonen. Dersom scoring vil føre til at laget vinner («positive shots»), er prestasjonen bedre enn hvis et bomskudd kan føre til at laget taper («negative shots»).
Andre reaksjoner
I tillegg reagerte spillerne som tok spark som kunne tape kampen for laget langt mer med ulike typer fluktstrategier.
Et eksempel på dette er å vende blikket vekk fra keeper eller skynde seg. Dette er muligens i et forsøk på å bli ferdig med situasjonen så fort som mulig.
Konklusjon
Denne studien viser hvor betydningsfulle situasjonsbetingelser er for det å prestere under press.
Hvis konsekvensene av å mislykkes er store, reagerer verdens beste fotballspillere med fluktstratgier og dårlige prestasjoner.
Hvis det ikke er noen umiddelbare negative konsekvenser av å mislykkes, og konsekvensene av å lykkes er svært gode, reagerer de kun med gode prestasjoner.
Kilde: Artikkel er hentet i sin helhet fra nettsiden til Forskningssenter for trening og prestasjon. Senteret involverer fire hovedsamarbeidspartnere: Kulturdepartementet, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole (http://www.nih.no/templates/ftp/ftpPage____5443.aspx)