Trening som behandling av angst og depresjon

I USA rammes ca. 19 millioner voksne amerikanere av angst og depresjon. Videre blir det antatt at kun halvparten av disse kan bli friske av eksisterende behandlingsmetoder. I denne sammenheng blir trening sett på som en lovende behandlingsform.

Forskning som har sett på hvordan trening kan påvirke angst og depresjon, viser at trening kan om det blir utført på riktig måte, føre til en reduksjon av disse lidelsene. Samtidig gir fysisk trening mer positivt humør. Eldre som er fysisk aktive har generelt bedre humør sammenlignet med ikke aktive eldre.

Forskningsstudier viser en klar trendens til at trening kan virke dempende på angst, depresjon og stemningslidelser, på samme måte som medikamentell behandling og andre vanlige behandlingsformer. Fysisk trening viser seg å være mest effektiv i tidlig fase av behandlingen. En annen gunstig faktor ved bruk av trening i denne sammenheng er at trening har få negative bieffekter. Det som kan nevenes av negative konsekvenser er støle muskler, trøtthet og tid avsatt til trening. Derimot får man en rekke helsegevinster ved trening; bedre utholdenhet og styrkenivå, nedsatt risiko for hjerte og karsykdommer, Alzheimer, demens, diabetes II og enkelte krefttyper.

Det er også sett på hvordan trening kan virke i sammenheng med andre tradisjonelle behandlingsmetoder. Trening i kombinasjon med psykoterapi viser seg å ha bedre effekt sammen, enn hver for seg. Det er imidlertid uklart i hvilken grad fysisk trening i kombinasjon med medikamentell behandling har i denne sammenheng.

Med bakgrunn i bla forskningen og erfaring, blir nå trening brukt som en del av behandlingskonseptet eller som et alternativ til medikamentell behandling for mennesker angst og depressive pasienter. I Storbritannia gir nå helsemyndigheten retningslinjer for å bruke trening som behandlingsform i første fase av sykdomsutviklingen ved mild depresjon. Denne behandlingsformen vil være spesielt viktig for overvektige, som ofte tenderer til å være depressive. Paradoksalt viser det seg ofte at medikamentell behandling av depressive fører til økt kroppsvekt.

Treningseffekt og soner
Fysisk trening har vist en effekt på forebygging og reduksjon av angst og depresjon både ved aerob (sykling, løping, svømming) og anaerob trening (stryke). Den største effekten tenderer til å ha best virkning når en trener på et moderat nivå. Styrketrening har bla. annet vist seg å gi gunstigst virkning når en trener rundt 10 RM (løfter det en klarer ti ganger). Aerob utholdenhetstrening ser ut til å virke best når en jobber med en intensitet som ligger på 50 – 70% av maksimal intensitet. Går en over, eller under disse nivåene gir treningen mindre gunstig virkning på angst og depresjon.

Forskning har også sett på sammenhengen mellom kaloriforbruk og depresjon. Gruppen som hadde en forbrenning på 17,5 kcal/kg/uke) hadde en reduksjon på 47% av depressive symptomer, mens gruppen som forbrant 7,0 kcal/kg/uke fikk en reduksjon på 30%. (2). Lignede resultater ble vist i en undersøkelse hvor personer som forbrukte 2500 kcal pr. uke hadde 28% lavere risiko for å utvikle klinisk depresjon enn personer som brukte under 1000 kcal pr uke (4)

Hvor lenge en trener kan også se ut til å påvirke angstreduksjon. Aerob trening viste i en undersøkelse å ha best effekt når treningen varte i minst 10 uker(3). Tilsvarende viste det seg at trening hadde størst antidepressiv virkning, når treningsprogrammet varte mer enn 9 uker og inneholdt mange treningsøkter (1).

Psykologiske hypoteser som forklarer treningens påvirkning på angst, depresjon og humør

I svært mange sammenhenger ser en at trening fører til positiv personlige påvirkning gjennom bla bedret selvaktelse, flere mestringsopplevelser og økt selvtillit. Det er blitt antatt at slike virkninger også kan være dempende for angst og depresjon. Det er imidlertid gjort for få undersøkelser på dette området for å kunne si at disse faktorene kan virke angst- og depresjonsdempende.  Positivt sosialt samvær er også foreslått som en faktor for reduksjon av angst og depresjon. Dette blir tilbakevist siden en ikke kan finne forskjeller i samværsformen i idrett og i andre sosiale sammenhenger.

Hypotesen om endorfiner
En økning av endorfinmengden ved trening gir en beroligende effekt. Allikevel er det ikke påvist at økt endorfinmengde reduserer angst.

Endocannabionid hypotese (EH)
Dette er også en forklaringsmodell som forsøker å forklare reduksjon av angst ved trening. Forklaringsmodellen går ut på at endocannabionid reseptorer i hjernen og i det perifere nervesystemet binder seg med andre kjemiske stoffer som igjen er med på å bidra til å regulere bla humør, smerte og fører til en roligere tilstand. Det er imidlertid for lite forskning på dette området til å kunne konkludere med at EH via trening er en faktor som fører til reduksjon av angst og depresjon .

Seratonin hypotesen
Medikamenter som blir brukt til behandling av depresjon, inneholder ofte stoffer som har til hensikt å heve seratonin  og noradneralinnivået. Personer som lider av kronisk depresjon har et lavt nivå av seratonin og noradneralin. Produksjon av seratonin og noranderalin kan økes ved trening.

Kilde
Landers, D.M & Shawn, M, A. (2007). I Handbook of Sport Psychology, Tennenbaum, G. & Eklund, R. C (eds).  Physical Activity and Mental Health, kap. 21, s. 469 – 491. John Wiley  sons.