Trening og selvaktelse

Trening påvirker hvordan vi ser på og vurderer oss selv.

Hvordan vi ser på og vurderer oss selv, også kalt selvaktelse (1), har en avgjørende betydning for vår mentale helse. Graden av selvaktelse har sterk innvirkning på vår følelsesmessige stabilitet og evne til å tilpasse oss forandringer i livet. Den har også en avgjørende betydning for hvordan vi oppfatter vårt velvære.

Trening og selvaktelse
Forskning på hvordan fysisk aktivitet virker på selvaktelse ser ut til å gi samme positive effekt uavhengig av alder, kjønn og befolkningsgrupper.

Visse fellestrekk går igjen i forskningen:

• Personer med lav selvaktelse før treningsprogrammet startet hadde høyere score på selvaktelsestester etter endt treningsregime sammenlignet med andre.

• Fysisk trening som styrke og utholdenhet har bedre effekt på selvaktelse enn aktiviteter som svømming, kampsport og dans. En mulig forklaring på dette er at en raskere kjenner fremgang ved utholdenhets- og styrketrening, enn mer teknisk krevende aktiviteter.

• To av de viktigste treningsprinsippene en bør ha bevissthet på når en trener for å få fremgang, er belastning og tilpasning. Belastningsprinsippet består av tre faktorer; intensitet x varighet x hyppighet. Belastningen for en treningsøkt blir da hvor hardt du trener x med lengden på treningsøkten. Skal en regne ut belastningen for en uke, ganger en med antall økter som er gjennomført. For å få fremgang må belastningen være høyere enn det en er vant til. Da vil kroppen tilpasse seg den nye belastningen og en blir i bedre form. Når det gjelder fysisk trening og selvaktelse, viser det seg at en får best effekt i forhold til selvaktelsen når det oppstår store forandringer i fysisk form. Når en da finner forskning som tar for seg fysisk trening og dens påvirkning på selvaktelse, som viser til at en ikke finner noen klar effekt av forandringer på intensitet, varighet og treningsfrekvens, virker dette merkelig. For å oppnå store endringer i fysisk form, må en gjøre forandringer med treningsbelastningen man utsetter kroppen for. Treningsbelastningen må opp!

Årsaker til bedret selvaktelse
Det er mange forslag til hvorfor trening påvirker selvaktelse på en positiv måte, men lite bevis er fremlagt. Allikevel må en kunne anta at det å føle seg i bedre form, få mer overskudd, bli sterkere, løpe/gå fortere og lengre, gir noe positivt til en selv, og at en derfor trives og har det bedre. Andre forskere hevder at de positive forventningene folk har til å trene, vil kunne føre til en bedret selvvurdering. Det også mange som mener at det å være i en sosial setting slik at en føler en tilhørighet, påvirker selvaktelsen positivt. Videre kan trening også føre til økt selvkontroll gjennom bla større grad av målrettet atferd, opplevelse av mestring og struktur på hverdagen.

Kilde
Landers, D.M & Shawn, M, A. (2007). I Handbook of Sport Psychology, Tennenbaum, G. & Eklund, R. C (eds).  Physical Activity and Mental Health, kap. 21, s. 469 – 491. John Wiley  sons.

1.    Forskningen på selvaktelse og trening viser en viss uklarhet rundt begrepsavklaringen på hva begrepet selvaktelse måler. Mange av undersøkelsene baserer seg på en generell eller helhetlig måling av selvaktelse i seg selv. I senere tid har man imidlertid begynt å måle spesifikke deler av selvaktelsen som f. eks det fysiske selvet. Det kan se ut som om effekten av trening gir større respons når man måler den mer spesifikke fysiske selvoppfatningen enn den mer helhetlige selvaktelsen. I denne artikkelen brukes fysiske selvoppfatningen synonymt med selvaktelse.