Er det et påvirkningsforhold mellom kropp og hjerne? Dette er et spørsmål som har eksistert lenge. I nyere tid har forskningen rettet søkelyset mot om fysisk trening har effekt på kognitive funksjoner. Områdene det først og fremst er forsket på innenfor dette temaet er hukommelse, reaksjonstid, skoleprestasjoner og resonering.
Et av de første områdene som det ble rettet søkelys mot var fysisk trening og reaksjonstid. Det viste seg at unge personer som ble kategorisert som godt trente hadde bedre reaksjonstid enn eldre subjekter som var god trent. Videre kom det frem at godt trente eldre hadde raskere reaksjonstid enn mindre trente eldre og stillesittende ungdom. Ut fra dette tar forskerne til orde for at trening kan forsinke aldringsprosessen.
Forskning utført på yngre, middelaldrende eller eldre viser i stor grad at trening påvirker kognitive funksjoner på en positiv måte. Det er blant annet blitt gjort funn hvor man har vist at en kombinasjon av utholdenhetstrening sammen med styrketrening fører til bedre kognitive funksjoner enn utholdenhetstrening alene. Konsekvenser av hvor lenge man trener er også blitt undersøkt. Tre måneders trening ga samme resultat på kognitive tester som fire til seks måneders trening, men seks måneders trening gav best resultater sammenlignet med kortere tidsperioder med trening. Trening under 30 minutter gav ingen kognitive påvirkning, mens trening over 30 minutter bedret kognitive funksjoner (1). De samme forskerne fant at den positive effekten av trening var lik for normalbefolkning som for personer som led av depresjon, alderdomssykdommer og hjertelidelser. Den samme tendensen ser en også i studier som har tatt for seg aldersdemens og Alzheimer. Undersøkelser peker blant annet i retning av at personer som har drevet fysisk aktivitet tidligere i livet, tenderte i mindre grad å utvikle aldersdemens og Alzheimer.
En har i lengre tid sett i media at amerikanske livsstilsykdommer som bla overvekt hos barn og ungdom også er kommet til Norge. Samtidig ser en at barn og unges bruk av tid til fysisk aktivitet har blitt redusert drastisk. Fysiske testresultat i kroppsøvingsfaget og i forsvaret viser nedgang i fysisk yteevne for barn og ungdom. Barn leker mindre ute. Data og tv stjeler mer tid, noe som fører til stillesitting. Det eneste stedet hvor en vet at en kan ha en kontrollert fysisk påvirkning er på skolen. Dette er svært positivt. Med dette som bakgrunn er det mange som mener at det er for lite kroppsøving i den norske skolen. Myndighetene er svært opptatt av det akademiske nivået i undervisningsammenheng, men lite er blitt gjort med antall kroppsøvingstimer.
Undersøkelser utført på barn og unge i USA viser at akademiske resultater bedrer seg når tiden som var avsatt til kroppsøving på skolen økte. Studier utført på tredje, fjerde og femte klassinger har vist klare positive sammenhenger mellom god fysisk form og nivå på skoleresultater. Ut fra disse undersøkelsene kan en derfor anta at barn som er i god fysisk form gjør det bedre på skolen enn mindre aktive barn.
Det er først i senere tid en har sett nærmere på mekanismene bak hvordan fysisk trening påvirker kognitive prestasjoner. Undersøkelsene som bygger opp omkring dette er utført på dyr (rotter og mus). Selv om en skal være forsiktig med å anta at en kan overføring disse resultatene direkte fra dyreforsøkene til menneskelige funksjoner, kan dette være ledetråder som kan vise oss hva som kan skje med den menneskelige hjernen ved fysisk trening. Undersøkelser på rotter og mus som ble utsatt for utholdenhetstrening viste forandringer i områder som assosieres med læring og hukommelse. En fant blant annet en økt kapillærisering (blodårer hvor bla oksygen kan gå igjennom blodåreveggen og inn i annet vev), flere synapser (overgang mellom to nerveceller hvor nervesignaler blir overført) og nerver i hjernen. Disse forandringene skjedde i hovedsak i hippocampus, et område av hjernen som assosieres med læring og hukommelse.
Mye tyder altså på at når treningen er sammensatt på en gunstig måte, og når en har tilstrekkelig treningspåvirkning, kan dette ha gunstige kognitive virkninger.Utholdenhetstrening øker hjernevolumet hos eldre
Kilder:
Landers, D.M & Shawn, M, A. (2007). I Handbook of Sport Psychology, Tennenbaum, G. & Eklund, R. C (eds). Physical Activity and Mental Health, kap. 21, s. 469 – 491. John Wiley sons.
(1) Colcombe, S., & Kramer, A. F. (2003). Fitness effects on cognitve function of older adults: A meta-analytic study. Psychological Science, 14, 125-130.