Publisert Lær hvordan du best mulig kan oppmuntre ditt barn til idrettsaktivitet og sunne aktivitetsvaner livet ut.
Å oppmuntre ditt barn til idrett og fysisk aktivitet er en god måte å hjelpe dem til å utvikle sunne aktivitetsvaner som kan vare livet ut. Men noen foreldre legger for mye i denne støtten med fokus på det å vinne fremfor det å utvikle ferdigheter og positive opplevelser av det å være i aktivitet. Vi snakker ofte om de «overivrige foreldre». Her har du noen tips som kan hjelpe deg slik at du ikke blir en av dem.
Det er en hårfin balansegang mellom det å oppmuntre et barn og det å presse dem over deres yteevne. Derfor kan disse grunnleggende «reglene» være en påminnelse for å hjelpe oss å få glade, sunne og trygge barn:
Hva vi bør gjøre:
-oppmuntre barnet til å prøve å utøve idretter han eller hun liker. Den beste motivasjonen for barn er å utøve idrett som de synes er gøy. Dersom et barn slutter i idrett er det oftest fordi de ikke lenger finner aktiviteten gøy.
-støtt barnet ditt om det ikke lenger ønsker å delta i en idrett. Å presse et barn kan medføre konflikter, lav motivasjon og til andre problem hjemme.
-tilltat at barnet gjør feil. Å feile er en del av læringen. Blir barnet redd for å feile vil de snart gi opp og mister dermed muligheten til å forbedre seg.
-sett pris på det barnet kan. En forelder som er interessert og støttende, men ikke for alvorlig, vil tillate barnet å sette sine egne mål og være i stand til å skjønne hvorfor man lykkes.
-oppmuntre barnet ditt til å sette seg mål slik at fremgang blir synlig. Et barn som utøver en idrett trenger ofte hjelp til å definere et passende og realistisk mål som kan jobbes mot. Dette er det et av de beste tiltak en forelder eller trener kan gjøre for å hjelpe et barn.
-påminn barnet ditt at å utøve en idrett kan gi gode helsegevinster.
-oppmuntre barnet til å konkurrere mot seg selv, og bruke denne konkurransen til å forbedre sine egne ferdigheter.
Hva vi ikke skal gjøre:
-press ikke dine egne mål på ditt barn. Mange foreldre får problemer ved å søke deres egen identitet gjennom barnas suksess. Husk at barna er unike personer med individuelle interesser og mål. Tillat dem derfor å definere sine egne mål.
-se ikke etter unnskyldninger dersom barnet taper i utøvelse av sin idrett. Mange foreldre tror de hjelper barnet ved å skylde på været, utstyr eller bane. Dette feiler ofte da barnet ikke lærer seg hva som var den egentlige årsaken til resultatet. Disse barna vil kanskje aldri lære av feilene sine eller prøve noe nytt fordi de skylder andre.
-fokuser ikke på det å vinne, men på det å delta. Barn som forventer å vinne kan ofte lett bli for spente og nervøse for å gjøre sitt beste. I tillegg kan de miste interessen til idretten og konkurranser. Foreldre som velger ikke å ha fokus det å ha det gøy, utvikle nye ferdigheter og oppmuntre barnet til å gjøre sitt beste, oppmuntrer barn til å bli bittre, usikre på seg selv og sine evner og lite interessert i å prøve på nytt.
-ikke kritiser eller rop instruksjoner i løpet av en kamp. Dette stresser og gir økt press til barnet. Dersom barnet trenger tilbakemeldinger, gi det rolig og klart på en positiv måte. Fortell barnet en eller to ting som det kan gjøre. Ikke rams opp ting det ikke skal gjøre. Barn klarer bare å ta til seg en liten mengde informasjon i gangen. Så være klar og rolig.
Husk at å utøve idrett for et barn hovedsakelig dreier seg om å vokse, utvikle seg, ha det gøy og lære viktige sosiale ferdigheter. De fleste barn utøver idrett fordi de synes det er gøy. Blir det mye press og en stressfull opplevelse for barnet, kan man risikere at barnet mister interessen og utvikler lav mestringsfølelse som tar bort gleden hos barna.
Foreldre kan hjelpe barn i å være barn, ha det gøy med idretten sin og utvikle nye sunne vaner med en riktig balanse mellom oppmuntring og støtte.
Er du enig? Fortsett diskusjonen i vårt forum.
Kilde:
Kay Porter, Ph.D. The Mental Athlete, Human Kinetics, 2003
Weiss, M. R., Fretwell, S. D. (2005). The parent-coach/child-athlete relationship in youth sport: Cordial, contentious, or conundrum? Research Quarterly for Exercise and Sport, 76 (3), 286-305.
