Publisert Hvordan kan du regulere spenningsnivået ditt?
Opplever man at spenningsnivået ligger for høyt, er første steg å spørre seg om en kan gjøre noe med situasjonen. Kan jeg gjøre noe med værforholdene, dommeravgjørelser, hallen jeg skal spille kamp i, publikum osv? Er svaret nei, bør en tenke igjennom hvorfor en da skal kaste bort energi på ting en ikke har kontroll over? Det enkleste i slike situasjoner er å akseptere situasjonen og holde fokus på hvordan man kan løse situasjonen best mulig. Fokuset bør altså være rettet mot det man kan ha kontroll over, som egne reaksjoner og atferd. Hva andre gjør, eller hvordan ytre faktorer fremstår, har man liten kontroll over.
Allikevel er det mange som opplever et forhøyet spenningsnivå i lignende situasjoner som er beskrevet over. For å få beherske dette, er det viktig å finne ut hvilke situasjoner man reagerer med for høyt spenningsnivå. Blir man bevisst hvilke sammenhenger man reagerer uhensiktsmessig, kan man i større grad være forberedt på disse situasjonene og lage tiltak for å styre spenningsnivået i ønsket retning. For å gjøre dette på en effektiv måte er det viktig å finne ut av hvordan man reagerer, når man har et for høyt spenningsnivå.
Reaksjon på høyt spenningsnivå
Fysiologiske reaksjoner under press kan f. eks være at hjertet slår hardere og raskere, muskelspenningen og pustefrekvensen øker. De kognitive reaksjonene i slike situasjoner kan ofte være en følelse av usikkerhet og negative tanker. Mange opplever i stressituasjoner at det blir vanskelig å holde konsentrasjonen oppe over tid og rette oppmerksomheten mot det som er hensiktsmessig. I tillegg kan mange oppleve det som vanskelig å skifte fokus effektivt ut fra hvordan situasjonen forandrer seg. Videre kan ”tunnelsyn” oppstå. Det vil si at oppmerksomhetsområdet blir svært begrenset og rettes kun inn mot et lite område, noe som medfører at mye informasjon fra omgivelsene uteblir. En fotballspiller som kommer alene mot keeperen, vil ofte som en reaksjon på stressfølelsen, kun fokusere på keeperen. Som en følge av dette, går ofte skuddet rett på keeper. Har man mer ro i situasjonen, vil man i større grad ta valg ut fra hvor keeperen står og eventuelt hvordan han/hun beveger seg. Dette gir bedre mulighet for å se etter åpninger skuddet bør plasseres i.
Ofte for lavt spenningsnivå
De fleste vil nok oppleve et høyt spenningsnivå hyppigere enn et for lavt nivå. Manglende motivasjon, eller det å tro at man er så mye bedre enn motstanderen/e, fører som regel til at man blir mindre fokusert og mister den tilleggsspenningen som man bør ha for å prestere godt. Det klassiske eksempelet på slike situasjoner er eliteserielag i fotball som møter andre og tredjedivisjonslag og sliter med å slå dem. Fra å ha for lavt spenningsnivå kan spillerne oppleve det motsatte ved at spenningsnivået blir for høyt, når en begynner å se at kampresultatet kan ende fatalt. Da kommer ofte de høye skuldrene, muskelspenningen øker, teknikk og timing sitter ikke og ”tunnelsynet” gjør seg gjeldene.
Videre kan man oppleve i en og samme kamp/konkurransesituasjon at man må kunne regulere spenningsnivået opp og ned avhengig av hvilke situasjon man er opp i. I faser av en fotballkamp skal man f. eks være aggressiv i press, mens i andre situasjoner være avventende og rolig. En langrennsløper som ligger og hviler i feltet under fellesstart og som må handle ut fra et rykk. Vil ofte måtte mobilisere mye krefter ved å forsøke å øke spenningsnivået gjennom bl.a forskjellige former for indre dialog.
