Publisert Mange av de store treningssenterkjedene tilbyr en spesialvekt med navn InBody 720 for å måle visceralt fett. Her kan du lese hva visceralt fett, hvilken helserisiko dette fettet utgjør og om målemetoden er å stole på.
Hva er visceralt fett?
Visceralt fett er navnet på fettvevet som omgir de indre organer i bukhulen. Visceralt fett blir også kalt bukfett eller abdominalt fett. Formålet med visceralt fett er beskyttelse og isolasjon av indre organer samt å være energilager. Menn har gjennomsnittlig mer visceralt fett enn kvinner (Heymsfield et al. 2005). Normalt sett øker mengden visceralt fett med alder (Heymsfield et al. 2005). Overvektige har normalt mer visceralt fett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde visceralt fett (Heymsfield et al. 2005). Dermed kan en relativt slank person ha en relativt stor mengde visceralt fett, mens en overvektig person kan ha en mindre mengde av det samme fettet.
Visceralt fett og livsstilssykdommer?
Det viser seg å være sterk sammenheng mellom mengden visceralt fett og en rekke livsstilssykdommer (Ryo et al. 2005). Forskning viser videre at visceralt fett i større grad kan forklare forekomsten av metabolsk syndrom enn både BMI og underhudsfett (Ryo et al. 2005). En ny norsk studie viser at visceral fedme, målt med InBody 720, har større sammenheng med arteriell stivhet enn underhudsfedme og muskelmasse hos overvektige kvinner (Nordstrand et al, 2011). Det ser også ut til at mengden visceralt fett i større grad kan forklare insulinresistens enn overvekt eller høy fettprosent generelt (Nesto, 2005). I forhold til dokumentasjon på, og overvåking av en persons helsetilstand vil det dermed være svært interessant med gode metoder for måling av visceralt fett.
Computed tomography (CT) er regnet som referansemetode, eller ”gullstandard”, for å måle visceral fedme. Men denne metoden er svært kostbar, tungvinn, utilgjengelig og utsetter pasienten for stråling. Derfor er det interessant å finne en enklere mer tilgjengelig metode som måler visceral fedme tilnærmet like godt som CT. CT finnes på enkelte sykehus og røntgen institusjoner men er ofte ikke tilgjengelig for ”mannen i gata”.
InBody 720 – et måleinstrument å stole på?
Bioelektrisk impedans analyse, med InBody 720, er en annen metode for å måle visceral fedme. Denne metoden er svært enkel i bruk, effektiv, gir svar på flere variabler i forhold til kroppssammensetning og er langt mindre kostbar en CT. InBody 720 finnes i dag tilgjengelig på en rekke treningssentre, livstilssentre, overvektsklinikker, og 6 norske sykehus der de er i bruk til forskning og ved rehabilitering av pasienter.
I en ny studie er bioelektrisk impedans analyse, representert med InBody 720, sammenliknet med CT for å teste dens evne til å måle visceral fedme på en tilfredsstilende måte (Ogawa et al, 2011). I denne studien har de testet 53 pasienter (både kvinner og menn) på både InBody 720 og CT for å sammenlikne resultatene. Forfatterne konkluderte med at InBody 720 er et godt alternativ til å måle visceral fedme. Samlet for hele utvalget var korrelasjonen r = 0,76. Og resultatene tydet på at mennesker med normal mengde visceral fedme ble ennå mer nøyaktig målt enn mennesker med svært høy visceral fedme.
Forskningen tilgjengelig pr dags dato tyder på at InBody 720 er en god metode for å måle og overvåke visceral fedme. Det er imidlertid nyttig med mer forskning som sammenlikner InBody 720 med CT for måling av visceral fedme på ulike utvalg mennesker, slik at man med større sikkerhet kan si noe om sammenhengen i fremtiden.
Artikkel er skrevet av Kristian Holtberget.
Referanser:
Heymsfield SB, Lohman TG, Wang Z & Going SB, editors. (2005). Human body composition. Second edition. Human Kinetics
Nesto RW. (2005). Obesity, a mayor component of the metabolic syndrome. Texas heart institute journal. 32(3): 387- 9
Nordstrand N, Gjevestad E, Dinh KN, Hofsø D, Røislien J, Saltvedt E, Os I & Hjelmesæth J. (2011). The relationship between various measures of obesity and arterial stiffness in morbidly obese patients. BMC Cardiovascular Disorders. 11(7).
Ogawa H, Fujitani K, Tsujinaka T, Imanishi K, Shirakata H, Kantani A, Hirao M, Kurokawa Y & Utsumi S. (2011). InBody as a new method og evaluating visceral obesity. Hapato-Gastroenterology. 58: 42-4
Ryo M. Maeda K. Onda T. Katashima M. Okumiya A. Nishida M & Yamaguchi T et al. (2005). A new simple method for the measurement of virsceral fat accumulation by bioelectrical impedance. Diabetes care. 28(2): 451-3
