Publisert Motivasjon er ettertraktet og et svært populært begrep. Men vet du egentlig hva motivasjon er?
Både innen næringslivet, utdanningssektoren, idretten, treningsbransjen osv., er man svært opptatt av hvordan man kan skape og opprettholde god motivasjon. Spesielt innen idrett og trening er motivasjon et sentralt tema. I dag leser man stadig om hvordan man for eksempel kan bli motivert for å komme i gang med trening, opprettholde treningen i ferier eller begynne å spise sunnere. Men hva er egentlig motivasjon? Hva ligger i begrepet? Hvordan oppnår man positiv motivasjon? I denne artikkelen vil du lære hva motivasjon innebærer, og få innsikt i de viktigste motivasjonsteoriene innen idrettspsykologien. Dette er en av to artikler om motivasjon, og senere denne måneden, vil du kunne lese artikkelen ”Hvordan ”booste” din egen og andres motivasjon?”, som bygger videre på denne artikkelen. Der vil du få enkle råd for hvordan du kan motivere deg selv og andre.
Motivasjon er et abstrakt begrep, og det kan være vanskelig å beskrive hva det faktisk er. Det finnes mange ulike definisjoner av hva motivasjon er, og søker man for eksempel på ”motivasjon” i Google, får man opp 781.000 antall treff. I media i dag florerer det av artikler og reportasjer om motivasjon. I hverdagen blir ordet motivasjon ofte brukt på en variert og ustrukturert måte, og dette kan i stor grad maskere begrepets sanne verdi og nytte som en viktig prediktor for adferd (1). Grunnen til at det finnes mange misforståelser omkring begrepet motivasjon, avhenger kanskje av at det både er svært komplekst og noe som ”alle mennesker” kjenner til og har en oppfatning og mening om (2). En god definisjon av begrepet er: ”Formally, motivation can be considered an internal state that energizes and drives action or behavior and determines its direction and persistence” (1). Motivasjon er altså en dynamisk prosess og en interaksjon mellom individenes egenskaper, opplevelser, ferdigheter, forventninger og vurderinger av individet selv, og av situasjonen (2;4). Motivasjon er avgjørende og like viktig for alle mennesker – uavhengig av livssituasjon, posisjon/rolle eller aktivitet. God motivasjon er altså det som ”driver” mennesker – bedrer prestasjon, opprettholder en gitt adferd, fremmer samarbeid og en positiv holdning, øker livskvalitet og ”stå-på-vilje” (2;4). Å forstå hvilke faktorer som påvirker motivasjonen, har derfor blitt sentralt i studiet av adferd innen idrett og fysisk aktivitet, og for å beskrive hva motivasjon handler om og hvordan det kan fremmes, er det blitt utviklet en rekke ulike motivasjonsteorier. Noen av disse teoriene har fått spesiell stor innflytelse i den idrettspsykologiske forskningen og tilnærmingen, og det er Achievement Goal Theory (AGT), Self-Efficacy Theory (SET) og Self-Determination Theory (SDT) (2;4).
Motivasjonspsykologi
Achievement Goal Theory (AGT) kalles målorienteringsteorien på norsk, og AGT handler om hvilke ulike mål individer har for en gitt oppgave, hvordan målene påvirker motivasjon, utvikling og læringsutbytte, og hvordan de tolker resultatet. I følge AGT ønsker individene å vise kompetanse og å unngå å vise inkompetanse ift. en aktivitet, men individene har ulik oppfattelse av kriteriene som vurderer opplevd suksess og fiasko. AGT handler altså om individenes egen oppfattelse av kompetanse ift. andre. Ut fra dette skiller man mellom to målorienteringer: Oppgave- og ego-orientering. Oppgave-orientering går ut på at man sammenligner seg med seg selv, det å ”vinne” over andre er ikke viktig, man har ofte høy indre motivasjon, legger selv føringene for hva som sees på som suksess og nederlag, og man har stor vilje til å utfordre seg selv og hele tiden jobbe målrettet for å bli enda bedre (4).
Et godt eksempel på en idrettsutøver som følger denne typen målorientering, er Ole Einar Bjørndalen. Han har fortalt i et intervju, at den grunnleggende drivkraften i hans eventyrlige karriere, er at han hele tiden sammenligner seg med seg selv, studerer sine egne prestasjoner og analyserer hvordan han hele tiden kan bli enda litt bedre. Ego-orientering derimot, kjennetegnes ved at egen kompetanse vurderes på grunnlag av sosial sammenligning. Ego-orienterte individer ønsker å uttrykke sin kompetanse ved å vise at man er bedre enn andre, de har et sterkt behov for å ”vinne” og drives i større grad av ytre motivasjon, enn de oppgaveorienterte. I AGT skiller man også mellom et prestasjons- og mestringsorientert klima, ift. om fokus er oppgave- eller resultatorientert. Et prestasjonsorientert klima er opptatt av sosial sammenligning, resultater og konkurranse, og evalueringen er utelukkende basert på suksess eller nederlag. Forskning viser at et slikt klima ofte forsterker prestasjonsangst og stress i konkurranser, og gir mindre glede og tilfredsstillelse, enn i et mestringsorientert klima. Et mestringsorientert klima legger imidlertid vekt på egen innsats, personlig læring, utvikling og mestring, og evalueringen gjøres på grunnlag av egne erfaringer (4).
Self-Efficacy Theory (SET) dreier seg om hvordan mennesker utvikler meninger og forventninger om egne ferdigheter og evne til å møte ulike krav og utfordringer. SET kan på norsk oversettes til ”mestringstro” eller ”mestringsoppfatning” (5), og Albert Bandura (grunnleggeren av SET) definerer en persons oppfattede Self-Efficacy, som: ”(…) beliefs in one’s capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainments” (6). Mestringstroen refererer til et individs tro på nødvendig handlingsevne for å kunne lykkes i å gjennomføre en spesifikk oppgave, innenfor en gitt kontekst. SET er altså ikke opptatt av ferdighetene, som man allerede besitter, men troen på om man kan nyttiggjøre seg og bruke disse ferdighetene, og dette legger grunnlaget for et individs mestringstro. SET er situasjonsbestemt, og siden mestringstroen er svært dynamisk, vil den stadig bli endret ift. fire hovedkilder av informasjon: 1) Tidligere erfaringer (mestringsopplevelser eller opplevelser av nederlag), 2) Vikarierende erfaringer (observasjon av andre/visualisering av egen suksess/fiasko), 3) Verbal/sosial overtalelse (overtalelse fra andre viktige mennesker gjennom direkte uttalelser) og 4) Fysiologiske og emosjonelle tilstander. Tidligere erfaringer anses å være den viktigste kilden til mestringstro, siden den er basert på personlig erfaring av suksess eller fiasko. Et individs mestringstro vil altså styrkes, dersom individet har opplevd suksess i en tidligere gitt situasjon, mens mestringstroen vil svekkes, dersom tidligere erfaringer er nederlag/fiasko (5;6).
Self-Determination Theory (SDT) kalles selvbestemmelsesteorien, og SDT er en svært omfattende motivasjonsteori. Det er egentlig en meta-teori, som omfatter fire mini-teorier: 1) ”Cognitive Evaluation Theory”, 2) ”Organismic Integration Theory”, 3) ”Causality Orientations Theory”, 4) ”Basic Needs Theory”), men i denne artikkelen vektlegges kun hovedessensen av motivasjonsteorien SDT. SDT fokuserer på i hvilken grad adferd er autonom eller selvbestemt, og i hjertet av selvbestemmelsesteorien, ligger forutsetningen om at alle individer er aktive i sin søken etter å tilfredsstille tre grunnleggende psykologiske behov: Behovet for autonomi, kompetanse/mestring og tilhørighet. I følge SDT er disse grunnleggende behovene universale og representerer medfødte behov hos individet, og ikke tillærte motiver/motivasjon. Alle individer strever altså instinktivt etter å få tilfredsstilt disse tre behovene, og behovene bestemmer retningen og utholdenheten til et individs mot og engasjement for målrettet adferd. Tilfredstillelse av de tre behovene, vil fremme den indre motivasjonen (1). Den iboende trangen mennesket har til aktivt å utvikle ferdigheter, engasjere seg i utfordringer og fatte interesse for nye aktiviteter, selv i fravær av eksterne belønninger, er hva SDT kaller indre motivasjon. Indre motivasjon viser til det å gjøre en aktivitet «for sin egen skyld» – for tilfredsstillelsen og gleden som ligger i å gjennomføre/drive med selve aktiviteten, og individer som er indre motivert, er fullstendig selv-regulerte og opplever økt trivsel, glede og motivasjon (1).
Referanser
1. Hagger, M. S., & Chatzisarantis, N. L. D. (Red.). (2007). Intrinsic Motivation and Self-Determination in Exercise and Sport. (s. ix-85). USA: Human Kinetics. (Sitat hentet fra s. xi).
2. Hassmén, P., Hassmén, N., & Plate, J. (2003). Idrottspykologi. Stockholm: Natur och kultur. (Sitat hentet fra s. 164).
3. Roberts, G. C. (2012). Motivation in Sport and Exercise From a Achievement Goal Theory Perspective: After 30 Years, Where Are We? I G. C. Roberts & D. C. Treasure (Red.)., Advances in Motivation in Sport and Exercise. (3. utg., s. 5-58). USA: Human Kinetics.
Roberts, G. C., & Treasure, D. C. (Red.). (2012). Advances in Motivation in Sport and Exercise. USA: Human Kinetics.
4. Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, (84)2, 191-215.
5. Bandura, A. (1997). Self-Efficacy: The exercise of control. (s. 3-10). New York: Freeman. (Sitat hentet fra s. 3).
