Publisert En amerikansk studie viser at over 40 % av guttene som trener på treningssenter gjør dette hovedsaklig av kosmetiske grunner.
Media har en økt interesse for bilder av muskuløse menn og kvinne, noe som påvirker dagens ungdom. Dette idealet gir grobunn for kommersielle interesser til å selge og tilby kosttilskudd og muskelfremmende fremgangsmåter.
Hensikten med denne studien var å undersøke et stort utvalg av ungdommer for å finne forekomst av muskelfremmende atferd. I tillegg ble det undersøkt om det er noen forskjeller i denne atferden ut fra demografiske karakteristika, vekt og idrettsbakgrunn.
Studien
Data ble innhentet fra spørreskjema fra 2793 ungdommer, både gutter og jenter, med en gjennomsnittsalder på 14,4 år. Det ble spurt etter 5 ulike muskelfremmende teknikker/atferd: endring av spiseatferd, inntak av proteinpulver, bruk av anabole steroider og “andre” muskeloppbyggende tilskudd.
Det ble også spurt etter etnisk bakgrunn, sosioøkonomisk status og idrettsbakgrunn.
Resultat
Muskelfremmende atferd var vanlig hos begge kjønn blant de spurte i denne studien. For eksempel brukte 34,7 % av de spurte proteintilskudd og 5,9 % brukte anabole steroider. Denne atferden var mest dominerende hos guttene.
Mer enn 40 % av guttene i ungdomsskole- og videregåendeskolealder rapporterte at de trente på treningssenter med den hensikt å øke muskelmassen. Dette tallet er en god del høyere enn det tidligere studier på dette området har vist.
De statistiske analysene viste også sammenhenger mellom BMI, deltagelse i idrett og alder og muskelfremmede atferd. For eksempel hadde jenter med en BMI høyere enn gjennomsnittet større sannsynlighet for å bruke proteintilskudd enn dem med en gjennomsnittlig BMI.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien viste en økning i atferd av muskelfremmede teknikker hos ungdom og da spesielt hos gutter.
Forskerne spør om dette er en grunn til bekymring at mange ungdommer har et så stort fokus på å få økning i muskelmasse.
Kilde: Muscle-enhancing Behaviors Among Adolescent Girls and Boys Marla E. Eisenberg, ScD, MPHa,b, Melanie Wall, PhDc, and Dianne Neumark-Sztainer, PhD, MPH, RDb +Author Affiliations aDivision of Adolescent Health and Medicine, Department of Pediatrics, and bDivision of Epidemiology & Community Health, School of Public Health, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota; and cDepartments of Biostatistics and Psychiatry, Columbia University, New York, New York
(http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/11/14/peds.2012-0095.abstract)
