Publisert Linn forteller hvorfor hun ikke har startet med en livsstilendring før.
I forrige uke skrev jeg blant annet om at jeg ikke hadde særlig mye klær som passer meg lengre. Derfor måtte jeg kjøpe nye denne uken. Det var lettere sagt enn gjort. Mens jeg har vært opptatt med å trene, og å spise sunt og ofte, har det begynt å gå mot høst. Det hadde ikke jeg fått med meg, men det har dessverre klesbutikkene. Det var stort sett bare høstklær å oppdrive. Siden jeg skal til Hellas neste lørdag, er det ikke høstklær jeg har behov for å ta med meg. Derfor får jeg heller kjøpe ekstra mye klær neste sommer, siden det ble lite med nye klær denne sommeren.
Denne uken fikk jeg anledning til å møte Frank Rizzos ti flinke PT-studenter, for å fortelle om hva jeg har gjort de siste åtte ukene. Underveis som jeg snakket, fikk jeg flere spørsmål fra studentene. Flere spørsmål var om ting jeg ikke selv har tenkt på en gang, slik som hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Informasjon om trening og kosthold ligger jo veldig lett tilgjengelig på internett, så det burde jo egentlig ikke være noen sak å komme i gang. Jeg har tenkt mye på akkurat det siden jeg fikk spørsmålet. Dersom jeg ser bort fra alle unnskyldninger jeg har kommet med opp igjennom årene, så er nok den viktigste faktoren at jeg manglet motivasjon. Hadde jeg ikke vært motivert nå, så hadde jeg aldri gjort det så bra som jeg har. Og om jeg til tross for manglende motivasjon hadde fulgt treningsplanen og måltidsplanen til Frank, vet jeg at jeg hadde sluttet med livsstilsendringen så fort de tolv ukene var over.
Studentene fikk i oppgave av Frank å lage en treningsplan for meg den uken jeg er i Hellas. Jeg hadde forventet en uke med mye slitsom trening på stranden med mye løping i sanden. Men så ”heldig” var jeg ikke. Jeg skal faktisk trene kun tre ganger den uken. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta ferie og slappe av, i stedet for å trene hver dag. Hadde jeg fått den beskjeden for syv uker siden hadde jeg garantert blitt overlykkelig. Siden jeg nå har trent seks dager i uken i åtte uker, har jeg blitt vant til å trene så ofte. Da jeg byttet på hviledagen på grunn av gnagsår for mange uker siden, hadde jeg veldig dårlig samvittighet den dagen. Derfor kommer det til å bli en veldig stor utfordring for meg å ikke skulle trene hver dag i ferien. Tror jeg nå i alle fall. Det kan jo hende at jeg syns det er fantastisk å ikke skulle trene ofte, når jeg først kommer meg til Hellas. Men akkurat nå er tanken på lite trening ganske så skummel.
Den ene studenten til Frank sa det så fint; jeg må på nytt ut av komfortsonen min.
Før var komfortsonen min så langt unna et treningssenter som mulig, men så ble jeg vant til det. Nå inngår daglig trening i min komfortsone.
Som dere sikkert har skjønt til nå, har jeg trent seks ganger denne uken også.
Jeg har dessverre ikke vært så flink med måltidene i det siste. Jeg har til tider glemt av å spise når jeg skulle spise, slik at jeg ikke har spist fem ganger om dagen. Når jeg har spist, så har jeg heldigvis vært flink til å følge kostholdsplanen, og ikke overskredet verken mengden eller hva som inngår i kostholdsplanen.
Nå har jeg gjort unna to tredjedeler av de tolv ukene. Da jeg først begynte med dette, trodde jeg at det som kom til å være vanskeligst, var å skulle trene seks dager i uken. Nå etter åtte uker, ser jeg at jeg tok feil, som jeg har gjort med så mye jeg har trodd til nå i denne prosessen.
Det vanskeligste er å skulle spise fem ganger om dagen. Da jeg begynte var jeg overrasket over at jeg ”fikk lov” til å spise så ofte. Jeg har ikke akkurat blitt så stor som jeg er, ved å sulte meg. Maten på kostholdsplanen er kjempegod, og tar kort tid å tilberede. Derfor vet jeg ikke helt hvorfor jeg ikke spiser så ofte som jeg skal. Jeg får tenke mer på det i den kommende uken, samtidig som jeg venner meg til tanken på å skulle trene lite i forhold til hva jeg gjør nå.
Kanskje klarer jeg å komme frem til et svar.
