Publisert Nytt kostholdsprogram og trening på egenhånd. Les Linns oppdatering etter uke 5.
Tidlig på torsdag denne uken begynte jeg å tenke på hva jeg skulle skrive i denne ukes artikkel. Jeg tenkte over de dagene som hadde gått, og innså at det ikke var mye å rapportere. Jeg hadde fått ny meny, men det var egentlig alt. Siden Frank har tatt seg en velfortjent ferie, fikk jeg anledning til å lage mitt eget treningsprogram en uke. Det gikk overraskende greit. Jeg skrev ned alle øvelsene jeg har gjort sammen med Frank, og så laget jeg et program ut ifra det. Siden Frank også har lært meg diverse øvelser jeg kan gjøre ute, fikk jeg noen dager med utetrening også. I uken som kommer har jeg fått et detaljert program fra Frank som jeg skal utføre, og godt er det. Siden Frank er veldig dyktig til å lage treningsprogram, noe jeg overhodet ikke kan skryte på meg at jeg er.
Mens jeg spekulerte på hva jeg skulle skrive i denne artikkelen, fikk jeg en melding fra mamma. ”Vi fær på fjellet imårra”. Hurra, tenkte jeg. Da får jeg sikkert noe å skrive om. Foreldrene mine og jeg har snakket litt om å dra på en fjelltur i sommer, men jeg regnet med at det ikke ble før om noen uker. Så da måtte jeg raskt finne ut hva i alle dager jeg skulle ta med meg å spise, siden mat er en stor del av denne livsstilsendringen.
Heldigvis har jeg som nevnt tidligere fått ny meny denne uken, og havregrøt er en av de nye tingene jeg har fått innført. Jeg fant så frem kjøkkenvekta, og begynte å måle opp havregryn, som jeg så hadde i små brødposer. En pose var et måltid. Planen var å være på fjellet fra fredag-søndag, så jeg måtte være mer oppfinnsom enn det, siden jeg ikke ville spise meg lei på havregrøt allerede første uken. En annen ting på menyen var pannekaker, så på fredags morgen stekte jeg opp noen proteinpannekaker som også var praktisk å drasse med seg på fjelltur. Jeg kjøpte og fullkornris, siden planen var å fiske mye fjellørret. Det var i all hovedsak derfor vi skulle på fjelltur. Vi drar ikke bare på tur for å dra på tur, vi må ha et mål med turen. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde nok mat, og vi var klar for avreise.
Ingen av oss ante hvor slitsomt det kom til å være å komme oss opp til vannet som var målet med turen. Pappa hadde ikke vært der siden han var 14 år, og det er tross alt en stund siden. Hadde det ikke vært for all treningen jeg har gjort til nå, hadde jeg aldri klart å komme meg opp dit. Vi brukte tre timer, med kun to små pauser. Og det var bratt. Veldig bratt. Enkelte steder måtte jeg dra meg opp med armene, og sparke vilt med beina for å klare å komme meg videre opp. Ikke nok med at jeg hadde hele kroppsvekta mi å dra med meg oppover, jeg hadde også en svær sekk på 25 kg på ryggen. I mitt hode mente jeg at siden pappa ikke trener, og skal bære en tung sekk, så klarer jeg også det, siden jeg nå har begynt å trene. Etter hvert skjønte jeg at pappa faktisk er mye sterkere enn meg, siden hans sekk var tyngre enn min, og han klarte turen like godt som meg. Utrolig nok bar jeg sekken hele veien opp, og det uten å klage.
Da vi endelig kom opp til vannet satte vi opp teltet, og begynte å fiske rett etterpå. I etterkant skjønte vi at vi burde ha spist før vi begynte å fiske, siden vi ikke hadde spist på minst seks timer. Etter noen timer med fiske, satte min mor foten ned, og sa at nå måtte vi spise. Klokken var tross alt 12 på kvelden. Da vi hadde spist, la vi oss for å sove. Men vi sov kun i to timer. Halv fire på natten kokte jeg meg havregrøt, og så var det klart for mer fisking. Fisk fikk vi, men den var dessverre mye mindre enn vi hadde forventet.
Etter hvert fant vi også ut at det var meldt regn senere på dagen, så vi bestemte oss for å dra ned igjen på lørdags formiddag. Vi hadde ikke lyst til å gå ned fjellet når det var vått og glatt. Så pakket vi sammen, og dro ned igjen.
På den tre timer lange turen ned sa vi til hverandre at vi aldri kom til å dra dit igjen, siden det hadde vært en ekstremt slitsom tur, og vi knapt hadde sovet den natten.
Da vi endelig kom hjem igjen, og hadde sovet litt på ettermiddagen, fant vi ut at vi sikkert drar dit igjen neste sommer. Men da klok av skade, og ikke med så tunge sekker.
Jeg aner ikke en gang hva vi hadde i sekkene som gjorde at de ble så tunge.
Konklusjonen min er i alle fall at fjelltur ikke er så aller verst. I alle fall ikke nå som jeg har fått litt bedre kondis, og har litt mer muskler i beina enn jeg har hatt tidligere.
Det som sjokkerte meg mest med alt, var at jeg knapt hadde gangsperre dagen etterpå! Like heldig var ikke foreldrene mine. Men det skal sies at jeg var veldig sliten i kroppen etterpå, og jeg kjente godt at jeg hadde vært i aktivitet over lang tid, og med for lite og uregelmessig spising.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at både foreldrene mine og jeg klarte å gå helt opp til vannet, og jeg ser på turen som en ekstremt god og lang treningsøkt.
