Publisert Maten kan være en utfordring på ferie!
Nå har jeg kommet tilbake til Norge etter en fantastisk uke på Kreta. Uken gikk veldig fort, siden den var så innholdsrik. Da jeg dro til Kreta med en organisasjon, var det ikke en ”ferie-ferie”. Vi hadde mye på ukeplanen, alt fra workshops og heftige diskusjoner, til gruppeoppgaver og båttur med et piratskip.
Siden ukeplanen var ganske tettpakket, og jeg heller prioriterte å være sosial i stedet for å fokusere på treningen, ble det ikke så mange treningsøkter. Men noen økter ble det. Jeg fikk til og med prøve meg på yoga, noe som gav mersmak. Og mange timers shopping kan jo regnes for litt aktivitet. Mye bading ble det også, siden det var så varmt i havet. Så alt i alt var jeg veldig aktiv, når vi hadde fritid.
Maten på Kreta var derimot et annet kapittel. På de aller fleste restaurantene vi spiste, regnet de pommes frittes og ris for å være grønnsaker. Sist jeg sjekket var verken ris eller pommes frittes på menyen Frank har laget til meg, så jeg bad alltid om å få grønnsaker i stedet for. Jeg fikk dessverre ikke grønnsaker. Noen ganger fikk jeg til og med ekstra pommes frittes på tallerkenen, noe som var veldig skuffende. Den siste kvelden vi hadde på Kreta hadde vi avslutningsmiddag på en bedre restaurant. Jeg holdt på å felle en gledeståre da jeg oppdaget at jeg fikk en liten bit brokkoli på tallerkenen. Jeg har aldri spist brokkoli som smakte så godt før. Sannsynligvis var den så god siden jeg da hadde gått rundt i nesten en uke og hatt enormt lyst på brokkoli.
Ellers så var det ikke så helt enkelt å skulle spise sunt der, siden stort sett all mat ble druknet i fett før den ble servert. Her hjemme bruker jeg ikke en gang olje når jeg lager mat. De første dagene var jeg litt bekymret for at jeg kom til å legge på meg i ferien, siden maten ikke var så sunn som den jeg spiser hjemme, men etter hvert fant jeg ut at jeg kunne være så opphengt i å det å prøve å spise like sunt som hjemme, og jeg hadde ferie. Gikk jeg opp i vekt, så gikk jeg opp i vekt. Jeg skulle tross alt bare være der en uke. Da blir det bare mer trening. Jeg har jo lært å like trening, så det er ikke krise om jeg må trene mer.
Dagen etter at jeg kom hjem gikk jeg på vekten, og ble sjokkert over at jeg ikke hadde gått opp i vekt. Jeg hadde faktisk gått ned i vekt.
Flyseter på økonomiklasse er ikke akkurat kjent for å være store. Tidligere når jeg har reist med fly, har det vært rimelig trangt i setet. Armlenet har alltid blitt dyttet opp av låret mitt, siden låret trengte plass. Etter en time i flyet på tur ned til Oslo, oppdaget jeg plutselig at jeg faktisk hadde ”god” plass i setet. Jeg fikk plass til en vannflaske imellom låret og armlenet, noe som overhodet ikke hadde vært mulig for 10 uker siden. Og selv med vannflasken der, var det ikke trangt. Det var herlig å slippe å sitte med låret mitt klint inntil låret til sidemannen. Det var sikkert herlig for sidemannen også.
Selv om jeg er sliten nå, er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å dra til Kreta sammen med organisasjonen, og å bli kjent med mange fantastiske ungdommer. Har fått både minner og venner for livet.
Formen min er ikke like god som den var før jeg ble syk, så det kommer til å bli ekstra slitsomt nå som jeg skal finne tilbake til den, men det er helt greit. Jeg er uansett i bedre form nå enn jeg var da jeg begynte med livsstilsendringen.
Nå gleder jeg meg som vanlig til en ny uke med mye trening, og mye brokkoli.
