Publisert Statusoppdatering fra Linn etter første treningsuke.
Her kan du lese hvem Linn er og om hennes utgangspunkt.
Statusoppdatering fra Linn etter uke 1 med trening
Nå var det på tide med min første ukesoppdatering. Offisielt er jeg inne i uke 1 nå, men jeg har ”tjuvstartet” litt for knapt et par uker siden med maten, og begynte sånn smått å trene i forrige uke. Og takk og lov for det, hvis ikke hadde dette vært en trasig oppdatering.
Jeg kan jo begynne å fortelle litt om hvordan det har gått matmessig
Da jeg først fikk se kostholdsplanen for de fire første ukene, ble jeg litt paff. Det var ekstremt mye grønnsaker, noe jeg ikke har kunnet spise på en god stund grunnet en sykdom. Det neste jeg så var at det var hele 5 måltider om dagen, og jeg var jo overhodet ikke vant med å spise så mange ganger hver dag. Og da jeg så hvor mye egg jeg skulle spise, tenkte jeg at det ikke var mulig. Det var jo enorme mengder, i forhold til hvor mye jeg spiste tidligere. Typ, to egg i uken, max. Jeg måtte til og med sende en melding til Frank Rizzo for å høre om han virkelig hadde skrevet rett antall egg, og ikke hadde bommet på tastaturet da han skrev dette. Og det ”verste” med hele kostholdsplanen, det var at jeg kunne drikke 1-3 kopper kaffe om dagen. Jeg var ei real kaffekjerring før dette. Drakk gjerne to-tre liter kaffe om dagen. Og ikke 2-3 kopper, som Frank mente jeg skulle.
Da jeg skulle teste ut menyen, slet jeg veldig med å komme opp i 5 måltider hver dag. Mange dager kom jeg kun opp i 4, og enkelte dager bare 2-3 måltider. Men så fikk jeg endelig ordnet meg en rutine, slik at jeg spiser omtrent hver tredje time. Nå har jeg faktisk blitt avhengig av å spise så ofte, hvis ikke så blir jeg veldig humørsyk, noe som går ut over min stakkars mamma.
Nå har jeg brukt kostholdsplanen i snart tre uker, og det går overraskende bra. Maten er også mye bedre enn jeg hadde forestilt meg før jeg begynte med dette. Det ble ikke bare et riskorn i to liter vann, som pappa tullet med at det kom til å bli.
Så var det over til treningen
Jeg fikk også en treningsplan som jeg skal forholde meg til. Den tyvstartet jeg litt med i forrige uke. Da jeg så treningsplanen ble jeg også ganske paff. Trening seks dager i uken, og en lang gåtur hver kveld. Og en hviledag, med en liten gåtur. Jeg trodde aldri det kom til å bli så mye. Jeg hadde sett for meg trening to-tre ganger i uken, og en liten gåtur et par ganger. Og minst to hviledager. Men så feil tok jeg. Fire styrkeøkter, og to HIIT-økter. Så tenkte jeg over det, og fant ut at det måtte jo gå bra. HIIT ante jeg ikke hva var, så det var sikkert ikke så ille. Glad og fornøyd tenkte jeg da at jeg kom til å løfte litt vekter eller noe fire ganger i uken, og så to ganger HIIT, hva enn det var. Styrketreningen ble sikkert verst.
En kveld bestemte jeg meg for å google HIIT. Det angret jeg bittert på at jeg gjorde da jeg så hva Google sa om HIIT. High-Intensity Interval Training. Herregud, hva var det jeg hadde begitt meg ut på?! Høy intensitet? Jeg skjønte fort at styrkeøktene kom til å bli enkelt i forhold til HIIT-øktene.
Så kom da dagen da jeg skulle ha min første treningsøkt med Frank, klokken 8 på morgenen. Jeg bor 2,5 km unna treningssenteret, så først måtte jeg jo gå dit. Da jeg kom frem var jeg jo allerede varm, så jeg tenkte at det var sikkert min oppvarming. Neida, det var det ikke. Det var bare en bonus det. Oppvarmingen på ellipsemaskin ble etterfulgt av en veldig slitsom sirkeltrening, med minimal hvile imellom hver øvelse, slik at det ble både styrke og kondisjon i samme økt. Da treningen nærmet seg slutten ble jeg skikkelig kvalm. Så kvalm at jeg var sikker på Frank snart kom til å få se hva jeg hadde spist til frokost. Jeg fikk heldigvis en liten pause slik at jeg fikk komme meg til hektene igjen, og at Frank unngikk å få se frokosten min. Da treningen endelig var over, var jeg så sliten at jeg nesten ikke ante hvordan jeg skulle klare å gå de 2,5 km hjem igjen. Vel hjemme var jeg et vrak. Helt utslitt, trøtt, kvalm, og jeg måtte i tillegg spise et mellommåltid. Kvalmen varte mer eller mindre en uke. Siden jeg var så kvalm, hadde jeg problemer med å få i meg alle 5 måltidene. Og jeg var så trøtt som jeg aldri har vært før. Sov flere ganger om dagen, og hadde en grusom uke. Jeg begynte å lure på om jeg kom til å klare denne livsstilsendringen. Treningen var ille, og jeg slet med maten. Og det er jo det livsstilsendringen dreier seg om.
Heldigvis, da jeg begynte denne uken, var kvalmen minimal, og jeg klarte å spise alle måltidene om dagen.
Denne uken har det gått forholdsvis greit. Matmessig har jeg endelig skjønt hva jeg kan/skal spise, og treningsmessig, så har jeg faktisk skjønt at det kan være morsomt å trene. Bortsett fra når HIIT står på treningsplanen. Mitt første møte med HIIT var ille. HIIT på sykkel med Frank Rizzo som passet på tiden og motiverte meg var en ny opplevelse. På slutten av intervallene følte jeg at jeg syklet mot lyset, og hadde en nær-døden-opplevelse. Men rett før jeg kom til enden av lystunellen fikk jeg hvile i ti sekunder, før neste intervall startet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så sliten før.
Men den mestringsfølelsen jeg kjenner etter endt HIIT-økt er enorm! Den er så stor at jeg faktisk gleder meg til neste HIIT-økt. Eller, til neste økt er over.
Uansett, så syns jeg dette er morsomt, og kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere.
Men nå skal jeg ta meg en tur på treningssenteret, for søndag er ikke hviledag. Ikke for meg i alle fall.
-Linn
