Publisert Denne artikkelen ser nærmere på hvilke psykologiske kjennetegn dyktige golfspiller har. Med dyktige golfspillere menes i denne sammenheng profesjonelle og amatører.
Dette studiet har tatt for seg 16 forskjellige personlighetsfaktorer. Resultatene er noe tvetydige. Forskeren mener at dette kan skyldes mer komplekse forhold som til nå ikke er undersøkt tilstrekkelig i golf. Hvordan humør og følelser påvirker golfspilleren ser ut til være individuelt. Individuelle forskjeller i personlighet kan være en av faktorene som forklarer hvorfor en ikke finner klarere svar på om humørvariasjoner påvirker golfprestasjoner. Oppgavefokus, selvtillit, visualisering, tålmodighet, evnen til å holde fokus på et slag av gangen, samt å la automatikken overta i slagfasen, er faktorer som er sentrale i konkurransesammenheng.
Når det gjelder gjennomføringen av prosedyrer før under og etter swingslaget varierer gjennomføringen såpass at det er vanskelig å trekke ut noen klare retningslinjer. Hellstrøm mener at dette må undersøkes nærmere for at man skal kunne finne flere fellestrekk. Forskerne hevder allikevel at en reduksjon av hjertefrekvensen før svingen kan være tegn på gode slag.
Virkningen av mestringsstrategier kan se ut til å variere over tid, og det er viktig at spillerne kan veksle mellom og kombinere forskjellige strategier. Rutiner som følges foran hvert enkelt slag ser ut til å være en faktor som kan påvirke utførelsen av slaget. Det kommer imidlertid ikke klart frem om forberedelsesrutinene har det sammen i innhold og varighet fra slag til slag, og at dette i seg selv fører til bedre prestasjoner.
Hellstrøm hevder imidlertid at forberedelsesrutinene kan virke som en mestringsstrategi i det man automatisk vet hva man skal rette fokus på, når det gjelder utførelse av teknikk, som igjen kan føre til bedret utførelse og prestasjon.
Videre trekker de profesjonelle spilleren frem holdninger, motivasjon og ønsket/viljen til å jobbe hardt over tid som viktige faktorer for å lykkes i turneringer. Disse spillerne har en livsstil som innebærer at de setter seg mål, legger planer i forhold til måloppnåelse, analyserer prestasjoner og trener systematisk for å utvikle eget spill.
Ut fra en generell vurdering av de mentale ferdighetene som det her blir vist til, bør man kunne anta at den enkelte spiller på dette ferdighetsnivået i større eller mindre grad utvikler mentale ferdigheter som best mulig er tilpasset en selv. Dermed vil man nok finne mange fellestrekk i hvilke ferdigheter man bruker, men hvordan, når og hvor lenge man bruker de forskjellige mentale teknikkene, vil nok variere. Enkelte spillere vil f. eks bruke lang tid i forberedelsene til et slag, mens andre bruker kort tid, men innholdet i forberedelsene kan være det samme.
Hellstrøm avslutter sin artikkel med å vise til at mer forskning på området er nødvendig for å få en bedre oversikt over området. Videre trekker han frem et viktig moment innenfor mental trening; den mentale treningen bør være spesifikk! Derfor bør den mentale treningen være en naturlig del av den daglige coaching ved fysisk, teknisk og taktisk trening.
Henvisning
Hellström J. (2009). Psychological hallmarks of skilled golfers. Sports Med. 39(10):845-55.
