Publisert Synspunkt til debatten om utfordrende «selfies» fra en personlig trener.
Det er ingen tvil om at det i dag tas flere utfordrende «selfies» av trente kropper. Samtidig er det også en enorm økning i poster på Instagram og Facebook som viser rekorder i mange forskjellige idretter. Så det å si at kropp er det store problemet er kanskje bare å se på en liten del av det store mangfoldet. Det er absolutt ingen tvil om at bilder av veltrente og solbrune kropper kan medføre prestasjonsangst og kroppsfokus hos hvem som helst. Samtidig så blir ikke akkurat prestasjonspresset mindre, selv om det er på et litt annet felt, når andre presterer så utrolig mye bedre enn deg i andre aktiviteter. Når ble det ene mer ok enn det andre? Mennesker har behov for bekreftelse, enten i form av kroppslige endringer eller andre fysiske prestasjoner.
Kom igjen, bruker ikke alle klokka som et måleinstrument når det løpes, sykles eller svømmes? Forskjellen er at det ikke er like akseptert, eller vanlig (enda), å dele sine tider i andre aktiviteter som det har blitt å poste bilder på sosiale medier. I tillegg så er sosiale medier i stort sett dominert av yngre mennesker. På samme måte som man for mange år siden måtte ha Millet-jakke for å passe inn, får man i dag sosial aksept ved bruk av sosiale medier.
I dag lever vi i en tid der vi skal prestere på mange felt. Barn sendes fra aktivitet til aktivitet, kravene til skole og karakterer øker, jobbmarkedet er tøft, kjæreste-jakten er tøff og vi prøver å hevde oss på ulike arenaer. Dette kan gjøres synlig ved å bruke sosiale medier til å vise ”hvor mye løftet jeg i denne øvelsen ” eller ta en ”selfies” av min trente kropp. Antall «likes» kan gi en bekreftelse på din prestasjon.
Ironien i dette er at de fleste personlige trenere lever av dette. De fleste av oss har kunder med ulike estetiske mål, enten det handler om å se bedre ut i bikini, se bedre ut for sin partner eller bare føle seg vel fysisk. Dagen i dag tilsier at resultatene spres og vises frem på sosiale medier, fordi det er lett tilgjengelig og mulig. Alle trenere der ute, med ytterst få unntak, har sin majoritet av kunder som i en eller annen som form ønsker å endre hvordan de ser ut. Det at individer velger å vise sine resultater på sosiale medier, er på lik linje som mye annet, en måte å få bekreftelse av andre.
I mitt yrke som personlig trener støter jeg som alle andre på denne utfordringen. Individer som ser meget flotte ut er litt misfornøyd med A eller B og vil gjerne endre på dette. Kundene forventer at rådene som gis skaper resultater. Det er kundens oppfatning av resultatene som medfører om jeg har gjort jobben min godt nok. Noen velger å dele sine resultater på sosiale medier, andre ikke… Det er vanskelig å si til en kunde: ”jeg skal gjerne hjelpe deg å se bedre ut, men du får ikke lov å vise det til andre…” Er dette en PTs jobb å vurdere?
Det en personlig trener kan gjøre er å velge og ikke å ta kunder som de mener er overdrevent opptatt av dette. Men hvor går grensen? Er et strandbilde mer eller mindre OK enn en ”selfie” i speilet?
Med denne økende «selfies»- trenden er det viktig å diskutere når dette har gått for langt. Media skaper mange former for prestasjonspress som kan gi uheldige utfall. Men det er ikke bare i treningsverden det finnes prestasjonspress. Det finnes mange andre medier hvor utseende, sosiale prestasjoner, klesformer eller dialekter evalueres. Språkforskeren Torp var forleden på TV der han fortalte at Østfolddialekten vil få det tøft fremover da den ikke anses som fin eller intellektuell nok. Stakkars oss som bor i Fredrikstad … Andre eksempel er nettsider der man kan sende inn bilder for å bli evaluert som pen eller ikke.
Når alt dette er sagt så går det selvsagt en grense et sted for når dette begynner å bli ”for mye”. Men hvor er den grensen? Blader og tidsskrifter som selges baserer seg på bilder på forsider, prestasjoner måles i «likes», hvor mye som løftes eller ved tid på klokken. Kunder kjøper nye PT timer om jeg skaper resultatet de ønsker. Slik er verden, tøff og brutal hvor man ofte sammenligner seg med andre.
En viktig oppgave til en personlig trener er å vurdere hva man skal jobbe med, hvem vi skal jobbe med og hvilke målsettinger man skal jobbe med. Enhver trener i dag har lov å si nei til en kunde og enhver kunde har lov å si nei til en PT. Har vi våre prioriteringer klare på hvem og hva vi velger å jobbe med, kan man selv bidra til å påvirke og spre det budskapet som man kan stå for. Jeg har personlig kontakt med flere trenere som ikke ønsker å jobbe med mennesker som trener ut fra ulike kroppslige kosmetiske målsetninger, nettopp fordi de ikke vil profileres i denne retningen. Samtidig er det mange som lever ene og alene av dette. Før vi kan kritisere at det er for mye eller for lite av noe bør vi først rette pekefingeren innover og se hvilke rolle vi selv har i situasjonen. Deretter har selvsagt enhver person rett til sin egen oppfatning.
Man skal heller ikke glemme at når man velger å publisere bilder av seg selv så tar man en sjanse. En ting er at bildene kan ende opp på steder man kanskje ikke tenkte på. En annen ting er å få kritikk fra andre mennesker som kanskje ikke alltid gir positive tilbakemeldinger. Jeg er helt sikker på at mange bloggere vet hva jeg snakker om.
Som i alle diskusjoner så settes parter opp mot hverandre. Er det for mye eller ikke? Det er nok ikke et tydelig ja eller nei i denne debatten heller. Som i alt annet i livet så handler det om ”det avhenger av…”.
Selvsagt er jeg personlig, og AFPT som selskap, enig i at det begynner å bli litt vel mye. Som selskap ønsker vi å profilere helse og bidra til å gjøre ”Norge til verdens sunneste land”. Et overdrevent fokus på bare kropp er kanskje ikke den rette veien å gå. Alle som noen gang har hatt en fot inne i treningsverdenen vet at ikke alltid utseende og helse går hånd i hånd.
Samtidig så må jeg personlig kunne si at jeg som de fleste andre også ønsker å ”se bedre ut naken”. Jeg er bare ikke tøff/dum/snever/modig/selvsikker nok (stryk det som ikke passer) til å dele det på sosiale medier. Men et sted finnes det nok en gylden middelvei der man både kan være stolt av resultatene sine på alle plan og kan fortelle om det uten at det skaper usikkerhet hos andre.
Husk også at du til en viss grad kan styre din påvirkning fra sosiale medier ved å la være å følge dem som overdriver. Det er en fri verden.
De «musklene» vi burde prioritere mest er den mellom ørene (hjernen) og den i brystet (hjertet). Om det er noen muskler som bør være veltrente for å oppnå lykke og suksess i livet, er det sannsynligvis disse.
Artikkelen er levert i samarbeid med Akademiet For Personlig Trening.
Artikkelen er delvis omskrevet av trening.no
