Publisert
Som de fleste av oss vet er det mye lettere å sette seg mål enn å gjøre det som skal til for å nå målene. Feilen ligger nok ofte i det at man ikke tenker godt nok igjennom hva som må til av arbeid for måloppnåelse, hvor vanskelig dette er, man har ingen plan for prosessen og en glemmer å evaluere underveis. Her får du noen tips som kan hjelpe deg.
Tre måltyper går igjen i idrettspsykologisk teori, resultat-, prestasjons- og prosessmål. Resultatmål har fokus på det å vinne, slå andre og score mer poeng enn motstanderen. Prestasjonsmål retter seg mot å nå visse resultat uavhengig av andre konkurrenter, som f. eks å løpe raskere enn du gjorde på forrige testløp. Har man for stort fokus på resultatmål kan man bli misfornøyd, selv om det er din beste prestasjon noensinne.
Bruk av prestasjonsmål er uavhengig av andres prestasjoner og dermed mer i din egen kontroll. Ved å sette seg prosessmål holdes fokus på de oppgavene man skal løse for å gjøre gode prestasjoner. Prosessmål for en styrkeøkt kan f. eks være og psyke seg opp foran hver serie og klare å holde fokus på teknikk gjennom hele serien.
En bør bruke alle tre formene for mål. Ofte danner resultatmål utgangspunkt for prestasjons og prosessmål. Hva man ønsker å oppnå av resultat sier noe om hva man må gjøre av trening for å klare dette. Ønsker man f. eks å være den spilleren i klubben som løfter mest i knebøy (resultatmål) innebærer dette at man må løfte 140 kg. Dette skal spilleren klare på to måneder, spilleren løfter nå 120 kg. Spilleren må da i snitt øke 5 kg hver 14. dag (prestasjonsmål). For å klare dette må man ha fokus på riktig løfteteknikk og være psykologisk innstilt på å være skjerpet på hver trening (prosessmål).
Bruk av resultatmål vil for mange virke motiverende og være med på å skape energi. Samtidig kan for stort fokus på denne måltypen være med på å skape usikkerhet, fordi man i mindre grad har kontroll på sluttresultatet. Ved bruk av prestasjons og mestringsmål vil man i mindre grad oppleve dette fordi man kontroller prosessen selv.
Konsekvensen er at man bedre klarer å holde og styre konsentrasjonen mot relevante faktorer slik at man i mindre grad bli forstyrret av angst og usikkerhet. Konsekvensen av dette er at gjennomføre bedre økter som igjen fører til bedre resultat.
I tilegg til de tre formene for mål som er nevnt her, bør en nevne bruk av langsiktige og kortsiktige mål. Langsiktige mål viser ofte til resultatet en ønsker å oppnå innen et gitt tidspunkt. For å nå dette målet må en ta steg for steg. Kortsiktige mål blir satt opp for å kontrollere at man er på rett vei og vil i de fleste sammenhenger være et viktig motivasjonsverktøy i det man når disse målene og styrende for treningen som legges opp mot sluttmålet.
Gould (2005) har utarbeidet en huskeliste for utarbeiding av effektive mål.
1. Sette mest mulig spesifikke og kvantifiserbare mål
2. Sett utfordrenene, men realistiske mål
3. Bruk både kortsiktige og langsiktige mål
4. Sett resultat, prestasjons og prosessmål
5. Sett mål for trening og konkurranse
6. Sett opp en liste over målene dine og gjør de synlige i hverdagen
7. Lag planer for hvordan du skal nå målene dine
8. Sett opp datoer for når målene skal nås
9. Skriv daglig treningsdagbok og registrer når du når målene
10. Feedback, justeringer og evaluering av prosessen frem til måloppnåelse er avgjørende for suksess.
Litteraturliste
Gould, D (2005). Goalsetting for peak performance. I J.M. Williams (red): Applied Sport Psychology: Perosnal growth to peak performance (5. utg. s. 240-259). Palo Alto CA: Mayfield Publishing Company.
