Det er en rekke tiltak en kan benytte seg av for å påvirke selvtillit i en positiv retning. Vi skal i denne artikkelen se på et utvalg av disse.
Egne prestasjoner/eget treningsarbeid
En av de viktigste påvirkningsfaktorene på selvtillit er ens egne prestasjoner. Det er derfor viktig å være bevisst egne positive sider og prestasjoner. Videre er det viktig å forsterke gode resultater ved å vektlegge at dette er det du som har gjort. Dette er ikke tilfeldigheter, men et resultat av langvarig og målrettet arbeid. Det er altså viktig å se på mestringsopplevelsene som en indre stabil egenskap.
Det å vite at man er best mulig forberedt til det en trener for, vil kunne påvirke selvtilliten. Petter Northug benytter seg tilsynelatende av en tilsvarende strategi foran denne sesongen, da han uttalte ” Jeg føler meg bedre forberedt enn noen gang til å gå fort i en spurt. Jeg har også følt meg kjappere i sommer” (1). Slike strategier blir ikke bare brukt i idretten. Foran store ekspedisjoner bruker man også samme fremgangsmåten. En skal være forberedt på alle mulige hendelser og ha tiltak og utstyr som gjør at man kan mestre de mest krevende situasjoner. Vet en at man kan dette, er dette med på å bygge troen på at man skal lykkes.
Bryt barrierer
Roger Banister var den første som løp en engelsk mil under fire minutter. Tidsrekordene på denne distansen hadde gått jevnt nedover frem mot femtitallet, men etter hvert flatet tidene ut. Det å løpe under fire minutter på denne distansen ble sett på som en umulighet. Flere vitenskaplige undersøkelser hadde konkludert med at det var utenkelig å løpe så fort, og gjorde en det, ville det kunne medføre fatale konsekvenser. Sjette mai 1954 løp Banister en engelsk mil på 3,59, 4. I løpet av de to påfølgende årene var det 30 friidrettsutøvere som hadde løpt under fire minutter på denne distansen. Dette er bare et av mange eksempler på at når noen bryter en barriere, er det mange som følger etter. En stor del av forklaringen ligger nok i det at vi sammenligner oss med hverandre. Er det folk som vi kjenner til, og mener vi har samme kapasitet som, er det lett å tenke:” får han/hun det til, skal jeg også klare det”.
Indre dialog
En tankegang om at ”dette kan jeg klare” fører som regel til en positiv indre samtale som forsterker ens gode sider. Konsekvensen av dette er at man går inn i situasjonen med forventninger om å mestre oppgavene en skal møte. Forutsetningene for å få et vellykket resultat vil da være større enn om man går inn med en tro på at man ikke skal lykkes.
En vet at måten en tenker og snakker på påvirker følelser, som igjen kan påvirke atferd. Mange utøvere bruker en bevisst indre dialog for å forandre uvaner, til å styre konsentrasjon, skape følelser som f. eks assosieres med god teknikk, forandre humør og innsats. Mestring av denne ferdigheten vil derfor kunne styrke ens selvtillit.
Vis at du har selvtillit
”Vis at du har selvtillit”. Gå med en kroppsholdning som du assosierer med å føle deg trygg og sikker. La omverdenen se at du har kontroll. En tidligere norsk landslagsspiller i håndball fortale en gang at han aldri hilste først på motstanderne før kamp, motstanderen/e måtte hilse først. Det handlet om å få et psykologisk overtak og oppføre seg i forhold til dette. Det er ikke snakk om å oppføre seg overlegent, men å bygge opp rundt ens selvtillit med kroppsholdning, tale- og væremåte. Det samme vil også gjelde for personer som er rundt idrettsutøverne. Trenere og støtteapparat bør fremstå som trygg og sikker i situasjoner hvor utøverne viser tendens til å miste troen på seg selv.
Det sosiale miljøet
Det sosiale miljøet er en viktig faktor i å kunne gi trygghet. For mange er den sosiale settingen en av de viktigste årsakene til at de driver med idrett. Faktorer som er med på å kunne påvirke selvtilliten i laget og for enkeltpersonen er f. eks. lederstil, type av feedback utøverne gir seg imellom innad i laget og formen på tilbakemeldinger fra treneren. Videre er det viktig hvordan betydningsfulle andre fremstår som modeller og hvilke former for mål en bruker. En trener som vektlegger utøvernes følelse av kontroll vil også i større grad kunne påvirke utøverens selvtillit. Dette kan f.eks gjøres ved å bruke prosess- og prestasjonsmål. Dette er mål som fokuserer på utøvernes egen kontroll og vil dermed ha større sjanse for å påvirke selvtilliten på en positiv måte. Det sosiale klimaet mellom utøverne bør være støttende og da spesielt i kamp/konkurransesituasjonen. Det skjer alt for ofte at lagkamerater og trenere i frustrasjon psyker hverandre ut ved å snakke negativt til hverandre, i stedet for å bygge hverandre opp. Den som har gjort en feil, er som regel den som vet dette best selv. Slike situasjoner krever heller at man viser støtte og backer hverandre opp.
Styring av spenningsnivå
Blir man for nervøs, vil dette for mange føre til at man blir usikker. Ferdigheter i å styre spenningsnivået i riktig retning vil derfor kunne dempe negative konsekvenser av uroen et høyt spenningsnivå kan medføre. Samtidig vet man at mange av de beste utøverne ønsker seg et høyt spenningsnivå for å prestere optimalt. For disse utøverne blir denne tilstanden sett på som at man er klar for utfordringene som en står foran. Det å føle uro er en naturlig del av det å ville prestere. De ser på det høye spenningsnivået som en ekstra ressurs som de utnytter og som er en nødvendighet for å prestere optimalt.
Visualisering
Bruk av visualisering vil kunne forsterke selvtilliten i det man kan gå inn i situasjoner, prøve de ut og oppleve at man lykkes. Utøveren kan dermed bli mer forberedt til kommende situasjoner, noe som kan påvirke selvtilliten positivt. Det er verdt å merke seg her at en følger de retningslinjene som er satt for effektivt bruk av visualisering.
Dette er et utvalg av fremgangsmåter en kan benytte seg av for å påvirke selvtilliten i en gunstig retning. Det er viktig å være klar over i denne sammenheng at måten en oppfatter seg selv i dagliglivet og i treningssammenheng vil kunne skape energi, glede og optimisme. Måten en går frem på for å skape denne tilstanden vil derfor være avgjørende for å skape troen på mestring.
Visualisering – «den indre filmen»
Refaranser
Jeg er godt foreberedt (NRK Trøndelag) www.webavisen.no/artikkel. 18.04.2011, kl 12.15.