Publisert Her får du en innføring i hva mental trening er.
Mental trening er en del av det idrettspsykologiske fagfeltet og har til hensikt å utvikle psykologiske ferdigheter slik at en på best mulig måte kan utnytte sine fysiske ressurser. Motivasjon, målsetting, selvtillit, konsentrasjon, spenningsregulering, visualisering og konkurranseforberedelser er eksempler på mentale ferdigheter.
Å forstå hva som ligger i begrepet trening er viktig om en ønsker å få maksimalt utbytte av mental trening. Med trening mener vi i denne sammenheng at vi arbeider målrettet, regelmessig og systematisk over tid og at det krever egeninnsats. Fungerer ikke mental trening vil ofte forklaringen ligge her.
Det eksisterer en del myter rundt mental trening som er viktig å avklare. En av disse er at mental trening kun er for mentalt syke. ”Jeg er jo ikke helt psyko da, jeg trenger ikke mental trening”, denne og lignende uttalelser er ikke uvanlig å høre når det gjelder mental trening. En seriøs håndballspiller vil ikke slutte å trene styrketrening fordi styrkenivået er godt nok, slutter man med dette, synker styrkenivået. De fleste i denne situasjonen vil sannsynligvis fortsette å trene styrke og kanskje også forsøke å videreutvikle nivået.
Mental trening skiller seg ikke fra fysisk trening i denne sammenhengen, man må trene for å utvikle ferdigheter. Det er en stor fordel å begynne med mental trening når ting går bra, spesielt for å bli bevisst hva som fungerer for en når en presterer godt.
Mental trening for alle
Enkelt tror at mental trening er kun for toppidrettsutøvere. Mental trening er for alle. De aller fleste av oss bruker i en eller annen form ferdighetene som er beskrevet over, men vi bruker de nok ikke målrettet, systematisk og over lang nok tid for at en skal maksimalt utbytte av disse. Forskning har vist at kirurger, astronauter, toppidrettsutøvere, dansere, mosjonister og pasienter har hatt god effekt av å arbeide med mental trening.
Mystisk magi?
Andre tror at mental trening er kun ”mystisk magi”. Effekten av mental trening vil ytterst sjelden skje over natten. Man må trene regelmessig over lang tid for å utvikle disse ferdighetene til å bli gode og stabile. Den mentale treningen skal heller ikke erstatte den fysiske og taktiske treningen. Etter en innlæringsfase bør målet for den mentale treningen være å gjøre den så spesifikk som mulig. Dette innebærer at den mentale treningen bør legges inn i den fysiske treningen slik at man trener på å møte de kravene som blir stilt til en i idrettssammenheng.
Den norske modellen for mental trening
For å få et fundament å bygge den mentale treningen rundt utviklet Anne Marte Pensgaard (2005) en modell som Olympiatoppen nå følger (figur 1). Med mental trening i denne sammenheng legges; prosedyrer og øvelser som øker utøverens evne til å bli mer effektiv og bedre foreberedt mental når han eller hun forsøker å nå idrettsrelaterte mål (Hardy, Jones & Gould, 1996)Modellen har fire mentale basisteknikker; målsetting, avspenning, visualisering og indre dialog. Dette er ferdigheter alle utøvere uavhengig av idretter bør beherske og som går igjen flere mentale treningsmodeller (Gould et al., 1991; Sullivan& Nashman, 1998).
Disse ferdighetene er basisen for å jobbe videre med andre mentale ferdigheter som; spenningsregulering, motivasjon, selvtillit, konsentrasjon og mestring av stress. Konkurranse/kamprutiner utgjør det siste leddet i modellen, her settes de forskjellige mentale ferdighetene i system ut fra individuelle og idrettsspesifikke behov.
Idretter seg imellom kan f. eks ha forskjellige behov for mentale ferdigheter, det samme vil en finne mellom utøvere. En skiskytter vil antageligvis utsettes for andre mentale krav enn en fotballspiller, det enkelte individ vil også ofte ha varierende behov for ulike mentale ferdigheter. På en annen side vil en nok også kunne finne likheter mellom både idretter og enkeltindivider på disse ferdighetene.
Figur 1. Olympiatoppens modell for mental trening
Kilder
Gould, D., Murphy, S., Tammen, V., & May, J. (1991) An evaluation of U.S. Olympic sport psychology consultant effectiveness. Sport Psychologist, 5 11 – 127.
Hardy, L., Jones,J.G., & Goluld. (1996) Understanding psychological preparation for sport; theory and practice of elite performers. Wiley, Christer.
Pensgaard, A. P. (2005) Mental trening, – veien til optimal prestasjon. Norsk Idrettsmedisin, s. 17-19.
Sullivan, P. A., & Nashman, H W (1998). Self-perception of the role of USOC sport psychologist in working with Olympic athletes. Sport Psychologist, 12, 95 – 103.
