Publisert Liker du skattejakt, teknologi og naturopplevelser? Da kan geocaching være noe for deg. Alt du trenger er tilgang til Internett, en GPS-mottaker og et godt kart.
I korthet går geocaching ut på at man gjemmer en skatt i naturen. Deretter legges skattens nøyaktige GPS-posisjoner ut på nettet, slik at letelystne kan finne den ved hjelp av koordinatene. Både den som gjemmer skatten og de som leter må ha en satelittstyrt GPS-mottaker som forteller deg hvor du befinner deg. Skatten, som gjerne kalles en turboks eller en ”cache”, er en vanntett boks som skal inneholde en logg. De som finner skatten skal signere med kallenavnet sitt i loggen. Boksen inneholder også noen små ”skatter” – for eksempel ballonger, klistremerker, leker eller lignende. Du kan forsyne deg av en skatt, men da må du huske å legge igjen en annen til nestemann.
Fra den spede begynnelse til verdensfenomen
Geocaching ble oppfunnet i USA for 11 år siden. I mai 2000 fjernet president Bill Clinton de militære restriksjonene på posisjoneringssystemet GPS. Nå kunne alle plotte inn koordinater på GPS-en og få nøyaktig plassering. En amerikaner testet nøyaktigheten ved å plassere en bøtte på et offentlig sted, og deretter legge ut den nøyaktige posisjonen på nettet. Noen få dager senere kom det melding fra en som hadde funnet bøtten og lagt igjen et leketøy under den. Og dermed var geocaching født. Siden den gang har geocaching blitt et verdensfenomen. Fra september 2000 har geocaching vokst fra 75 cacher i forskjellige land til en million cacher rundt om i verden. Den første dokumenterte norske geocachen ble lagt ut 6.juni 2001, i nærheten av Nesttun utenfor Bergen. Det var en isboks inni en plastpose, og den inneholdt en klesklype, Twist-biter, fargeblyanter og teskjeer. Skatten ble funnet av noen geocachere tre dager senere, og behørig registrert på nettstedet www.geocaching.com, der den fortsatt ligger.
Spenning + turopplevelse = geocaching
En av dem som er bitt av geocaching-basillen er Stein Wilmann. Han husker godt dagen han fant sin første cache.
– Det var 01. januar 2009, og det var min kone som introduserte meg til geocaching fordi hun hadde hørt om det fra en venn av seg. Hun visste at det skulle ligge en cache i nabolaget vårt i Skien, og foreslo at vi skulle finne den. Jeg var først skeptisk, men vi fant cachen og jeg ble fascinert av fenomenet, sier han.
Siden den gang har han blitt hekta, og det går sjelden en helg uten at han geocacher. Gjerne en ettermiddag eller to i uken går også med til aktiviteten.
– Hva er det gøyeste med geocaching?
– Spenningen ved å lete etter noe du ikke vet hvor er. I tillegg kommer jeg til steder jeg ellers ikke ville besøkt. Jeg får trim og det er et påskudd for å komme seg ut av sofaen. Hver cache har en historie, så man lærer noe av det. Etter jeg begynte med geocaching har jeg lært mye lokalhistorie, sier Wilmann.
Stein Wilmann er en ivrig geocacher som gjerne drar på cachetur hver helg. Her har han funnet en skatt ved Heddal stavkirke.
Perfekt familieaktivitet
42-åringen forteller at geocaching passer for alle, både barn, voksne og eldre. Man kan enten gå alene eller i grupper. Som oftest går han alene, men noen ganger er han med en gruppe på opp til 15 stykker som går på cachetur sammen i Grenlands-området.
– Jeg synes det er best å være to til tre stykker når en geocacher. Dersom en går i en stor gruppe kan en miste litt av spenningen ettersom de som går foran finner boksen først. Men ved lengre turer i skogen anbefaler jeg større grupper. Da blir turopplevelsen hyggeligere. Fordelen med geocaching er at det er en aktivitet du kan gjøre alene eller i store grupper. Jeg liker at en kan variere, sier han. Wilmann har rekruttert noen av vennene til å begynne med geocaching, men de er ikke like hekta som han.
– På jobben synes de det er rart at jeg bruker så mye tid på å lete etter plastbokser, smiler han.
Og det har blitt en del plastbokser siden 2009. I 2010 var det bare to som hadde funnet flere cacher enn han i Norge. I alt har han funnet ca 2500 cacher.
– Er målet å bli den med flest cacher?
– Nei, det er turen og opplevelsene som er det viktigste. Statistikken blir et ekstra krydder, sier han.
Utsira: en geocache-perle
Wilmann har geocachet over store deler av Norge, og i år skal han også bruke sommerferien til geocaching. Langs svenskegrensen mellom Røros og Kongsvinger skal han lete etter små skatter. Det fineste stedet for geocaching i Norge er i følge entusiasten på Vestlandet, nærmere bestemt øyen Utsira utenfor Haugesund.
– Utsira, som ligger midt ute i havet, er Norges minste kommune. Båtturen ut dit tar over en time, og det er virkelig verd turen. Flottere natur skal man lete lenge etter. For meg er dette det flotteste stedet for geocaching i Norge. I alt finnes det 26 cacher på øyen, og jeg fant alle da jeg var der rundt påsketider i fjor, forteller han.
En cache er en boks med en loggbok og små skatter. Boksen kan også inneholde bilder og informasjon om stedet.
– Lag kvalitetscacher
Som geocacher kan man også legge ut cacher som andre kan finne. Mange finner gjerne et sted som har noe ved seg, det kan være noe historisk eller at stedet har pen utsikt eller lignende. Deretter gjemmer man boksen og peiler inn koordinatorene. Til slutt må man få cachen godkjent på www.geocaching.com slik at andre kan finne boksen. Wilmann har selv lagt ut 56 cacher, og anbefaler å legge ut cacher som er forseggjorte. Selv bruker han mye tid på cacher han legger ut, og passer på at de er kvalitetscacher.
– Det er stor forskjell på cachene man finner. Noen er veldig enkle. Det kan være en iskremboks med noen småting oppi. Andre har gjort mye research og lagt med bilder og informasjon om stedet. Dersom en har lagt ned mye tid i cachen, blir det også en bedre opplevelse for dem som finner den. Dermed kan man bidra til å gjøre geocache-opplevelsen enda mer fantastisk, avslutter han.
Som geocacher må du lete både høyt og lavt etter skatten.
5 enkle trinn til geocaching
1. Gå til www.geocaching.com og registrer deg. (Gratis)
2. Søk fram en post i databasen og last koordinatene inn på GPSen.
3. Følg GPSens veilvalg for å finne cachen.
4. Signer loggen man finner i boksen. Eventuelt bytt skatt i boksen. Husk å bytte likt eller oppover.
5. Logg funnet på www.geocaching.com. Legg gjerne inn en hilsen til den som har lagt ut posten og nyttig informasjon til de som kommer etter.
Kilde: Artikkel er hentet i sin helhet med tilltatelse fra magasinet Fjord1.
Tekst: Janne Vibeke Rosenberg
Foto: Stein Wilmann
