Publisert Denne studien har målt hvilke fysiske arbeidskrav som er viktige for å prestere godt i handball.
Målet med studien var å analysere fysiske og fysiologiske arbeidskrav hos elite håndballspillere i løpet av en kamp.
Det ble gjort analyser av 10 ulike kamper for å analysere hvilke type bevegelser som var mest sentralt gjennom en kamp og hvordan hjertefrekvensen ble påvirket av kampbildet.
De ulike bevegelseskategoriene som ble analysert var: å stå stille, gåing, jogging, hurtig løping, sprint, bakover bevegelser, sideveisbevegelser med medium intensitet, sideveisbevegelser med høy intensitet, skudd, stopp av bevegelser, endring av bevegelsesretning og en til en situasjoner.
I løpet av en kamp beveget en spiller seg gjennomsnittlig 4370 meter. Nesten 80 % av tiden ble brukt til å stå stille eller å gå. Bare 0,4 % av tiden ble brukt til sprint.
Den type høyintensitetsbevegelser som det var mest av var hurtig stopp, endring av bevegelsesretning og en til en situasjoner.
Gjennomsnittlig hjertefrekvens under bevegelse var 157.
Gjennomsnittlig hjertefrekvens sett under hele kampen (med periodene hvor utøver stod still og gikk) var på 139.
Målingene viste også at de høyintensive bevegelsene (hurtige stopp, endring i bevegelsesretning og en til en situasjoner) var det flere av i 1.omgang sammenlignet med 2.omgang.
Det motsatte ble funnet når de ble analysert antall «time-out».
Håndball er en periodisk og sammensatt aktivitetsform som hovedsakelig bruker aerob energifrigjøring, med anaerobe innslag som krever anaerob energifrigjøring.
Studien viser at intensiteten blir redusert fra 1. til 2.omgang av kampen, noe som kan skyldes muskulær utmattelse som oppstår i løpet av kampen.
Trening av håndballspillere bør derfor være målrettet mot en spillers evne til å prestere spesifikke bevegelser med høy intensitet gjennom en kamp og øke evnen til å raskt kunne restituere seg under mindre intensive perioder.
Kilde: J Strength Cond Res. 2012 Jan 3. PHYSICAL AND PHYSIOLOGICAL DEMANDS OF ELITE TEAM HANDBALL. Póvoas SC, Seabra AF, Ascensão AA, Magalhães J, Soares JM, Rebelo AN.Source1 Research Center in Sports, Health Sciences and Human Development, Portugal; 2 Maia Institute of Higher Education, Portugal; 3 Centre of Research, Education, Innovation and Intervention in Sport, Faculty of Sport, University of Porto, Portugal; 4 Research Centre in Physical Activity, Health and Leisure, Faculty of Sport, University of Porto, Portugal.
