Publisert Løpedronningen, Ingrid Kristiansen, har rundet 55 år og er fortsatt i full vigør.
– Jeg løper ikke så mye lenger nå da, forsikrer hun.
Altså noe som betyr ikke hver dag. Ingrid Kristiansen kunne helst sett for seg at vi tok dette intervjuet i anledning en joggetur, men har heldigvis gått med på å møtes på Baker Hansen på Røa, hvor hun bor. Ingrid like å kombinere det meste med fysisk aktivitet, men nå sitter vi altså på bakeriet med hver vår kaffekopp og müslibolle.
– Grete Waitz hadde nok ikke tatt seg en bolle, spøker Ingrid.
Ville bli best
Grete Waitz, som døde tidligere i år, og Ingrid var gode venner. Waitz var dåg enda mer “løpegal”, mener Ingrid.
– Hun var mye mer asketisk enn meg.
Men likevel hadde de det samme målet; å bli best.
– Både Grete og jeg var veldig heldige som ikke ble født 15 år tidligere. Da hadde vi ikke fått lov til å delta i profesjonell idrett.
På begynnelsen av 70-tallet, startet Ingrid med langrenn. Da hadde det nettopp blitt tillatt for kvinner å konkurrere profesjonellt på ski og i løping. Ingrid sluttet med langrenn etter videregående og begynte å løpe. Og hun løp seg til seier i de største maraton-løpene i de største byene i verden: New York, Chicago, Boston, Stockholm, Houston og London. Hun har altså vunnet mange mesterskap, både på ski og i løp, og hun har mottatt to kongepokaler og Egebergs ærespris.
Allsidighet
Så mye hard løping sliter på kroppen. Men Ingrid har kun hatt en skade iløpet av løpekarriæren, i 1988. Hun tror at hennes allsidige trening er grunnen til at hun ikke har slitt ut kroppen. Hun har nemlig vært mer allsidig enn noen annen løper i verden med IAAF (International Association of Athletics Federations) verdenskapstitler på landevei, terreng og på bane.
– Idretsutøvere driver seg for hardt. Jeg anbefaler ingen å løpe maraton – det er en enorm påkjenning på kroppen, sier Ingrid.
Men selv om Ingrid har deltatt i verdenstoppen, så har hun fortsatt klart å oppretholde et sosialt liv ved siden av.
– Du må ikke være sær for å være toppidretsutøver. Men selvfølgelig måtte jeg si nei til en del sosiale ting. Det ble ofte løpetur istedenfor fest, smiler Ingrid.
Familielivet vs treningen
– Familielivet har blitt delevis styrt etter mine treningsmål, sier Ingrid.
– Men det fungerer veldig fint å kombinere trening og unger, forsikrer hun.
Det gjelder å finne alternativer, være litt lur og utnytte tiden. Ingrid tok ofte med seg ungene ut når hun skulle på treningstur.
– Ungene fikk for eksempel sykle ved siden av mens jeg løp. Når hele familien var på skitur, så tok jeg meg bare en time ekstra på egenhånd etterpå.
Ingrid har tre barn, så som mange andre mødre, kjørte hun barna på diverse fotballtreninger. Men istedenfor å kjøre hjem igjen og vente til treningen var over, så brukte hun tiden til å selv ta en treningsøkt.
– Jeg tok meg som regel en løpetur. Det gjelder å utnytte tiden, sier Ingrid.
Selv om Ingrid Kristiansen har trent – og fortsatt trener godt over gjennomsnittet, så omtaler hun familien sin som “en god gammeldags turfamilie”. Sammen med ektemannen Arve tilbyr de treningsprogrammer og kurs i alt fra langrenn og løping til stavgang og trugegangstrening. Her deltar alt fra 16 til 70-åringer. Sammen trener de ute og i grupper, med intervaller i motbakkene fra Midtstuen og oppover mot Frognerseteren. Og vinter og snø er ingen hindring.
– Trugetrening er veldig effektivt! Du forbrenner tre ganger så mye som hvis du går. Det er en flott vinteraktivitet!
Nok med hverdagsaktivitet
Ingrid Kristiansen sier hun alltid har hatt en normalt forhold til kropp og mat. En gang i året, da hun trente på toppnivå, tok hun alltid en måned fri for å gi kroppen en pause. Da gikk hun som regel opp fem-seks kilo i vekt, noe hun tok helt med ro.
– Vi lever kun en gang. Vi må ha det litt hyggelig og, forsikrer Ingrid.
Hun har alltid vært normal i matveien, og spiser litt av alt.
– Ta et kakestykke, men ikke hele kaka. Alt med måte er bra, og tjukk blir du uansett ikke om du trener.
Og vi trenger ikke alle å trene som Ingrid, for å holde formen.
– Faktisk er hverdagsaktiviteten nok for de fleste, sier hun.
Ingrid mener en skal være forsiktig med å bruke treningen som et tvangsmønster. I tilleg er det viktig å ikke sette forbud ovenfor seg selv.
– Hvis du sier dette skal jeg ikke spise, eller gjøre, så blir du mye mer opptatt av det enn om du ikke har slike forbud.
Et annet tips er å finne en aktivitet du liker å gjøre.
– Ikke kall det trening, hvis dette er et negativt ord for deg. En annen viktig ting er å ha realistiske mål. Og du må ikke trene hver dag. Men jeg anbefaler tre ganger i uken, for kroppen “glemmer” nemlig at den har trent om det blir for sjeldent, opplyser Ingrid.
Tidsfaktoren er også en utfordring for mange. Hvis man vil komme i form så må man bare omprioritere hverdagen litt, sier Ingrid.
– Spør deg selv: hva er det som tar tiden min? Og hvor lang tid tar det å komme i form?
– Det tar ikke så lang tid å bli litt sprekere, avslutter Ingrid.
Ingrid Kristiansen ute å trener en gruppe i stavgang.
Foto: Iselin Øverbø
