Publisert En av de nye trendene innen idrett og mosjon er barfotløping. Noen blir frelst, noen blir skadet, og noen tjener penger på det. Så hva med alle som ennå ikke har prøvd: er det noe å bry seg med?
Barfotbølgen startet i California i USA etter at forfatteren Christopher McDougall skrev den amerikanske bestselgeren «Born to run», som handler om Tarahumara-indianerne i Barranca del Cobre i Mexico som løp og løp, uten annet på bena enn noe som lignet på strandsandaler. De siste årene har det kommet mye oppmerksomhet rundt dette også i Norge.
Ifølge studier gjort på anerkjente Harvard University er den viktigste fordelen med barfotløping hvordan foten treffer bakken. I en dempet løpesko vil de aller fleste lande på hælen og rulle over til tåballene for å dempe støtet. Men tar man av seg skoene, tvinges du til å lande lenger frem på foten. Å lande udempet på hælen med en kraft tilsvarende 2-3 ganger kroppsvekten vil gjøre altfor vondt. Løper du barfot med god teknikk, vil ikke støtet når du treffer bakken være særlig mye større enn når du går. Et annet vesentlig moment er at fotbuen din vil bli tatt i bruk slik den er skapt for å brukes: som en fjær som demper støtet. Leddene i resten av benet vil også melde seg som støtdempere. Dermed vil man naturlig løpe på en mer skånsom måte.
Men vil man begynne å løpe barføtt eller med sko som gir en treningsopplevelse som er tilnærmet lik å løpe barfot, krever dette en langsom tilvenningsprosess, advarer forskerne. Barfotløping stiller mye større krav til leggmuskulaturen. Alt må skje forsiktig og med fornuftig progresjon, det er ikke bare å sette avgårde i fullt tempo. Løp først én kilometer og se hvordan kroppen reagerer, så kan man gradvis øke lengde og fart.
Normalt trente personer vil bruke flere måneder på å gå over fra ordinære løpesko med god demping til barfotsko. Men det er tøffere for en løper som er stor og tung enn en liten og lett løper. Dermed kan man bruke barfotsko til teknikktrening for å styrke muskler og ledd, mens man bruker vanlige løpesko ved hardere trening.
Debatten om at barfotløping tenderer mot en ny type utstyrshysteri er imidlertid en annen – og viktig – diskusjon.
