Publisert Et herlig utsagn fra Ole Gunnar Solskjær, ”99% innsats, er 100% mislykket”. Slike uttalelser er med på å sette fokus på hva som virkelig trengs for å lykkes i idrett på høyt nivå.
Det er ikke minst viktig for fotballspillere som har fått mye kritikk for ikke å ha toppidrettsinnstillingen. Det er derfor godt å høre at en mann som selv har gått veien og lykkes som spiller og som nå har suksess som trener, er så tydelig på hva som kreves for å utnytte sitt potensiale maksimalt. En kommer ikke utenom hardt og riktig arbeid over tid, om en ønsker å bli god!
Energilekkasjer
Det er mange mulige energilekkasjer på veien frem til gode prestasjoner, og da kanskje spesielt for lagutøvere. En individuell utøver får tydelige tilbakemeldinger på hvor han/hun står gjennom egne prestasjoner. Det er vanskelig å lure seg unna svake resultat. Resultatene en får, er stort sett et svar på hvor godt man har trent, om en da ikke har vært skadet eller at man har vært utsatt for uhell under konkurransen/kampen. I tillegg vil nok mange hevde at individuelle utøvere ofte tar mer ansvar for egen trening og er mer bevisste rundt det som kreves for å utvikle seg som utøver. Dette er ofte en del av kulturen innenfor denne typen av idretter, en blir lært opp til å ta ansvar.
Tendensen i lagidretter er etter manges mening, i større å gå på trening for å bli trent og det er treneren som står for planlegging og gjennomføring av øktene. Konsekvensen kan dermed bli at det blir vanskeligere å utvikle en ansvarsfølelse for egen utvikling.
Som lagutøver er det laget som presterer, og det er derfor i stor grad laget som deler seier og nederlag. En ambisiøs idrettsutøver vil ofte mer enn sine konkurrenter, er hele tiden på jakt etter å forbedre seg, flinkere til å holde fokus på trening og er bedre til å restituere seg sammenlignet med konkurrenter på et lavere nivå. Disse trekkene finner man både på gode lag og individuelle utøvere. Allikevel kan det nok synes å være flere psykologiske utfordringer rundt en lagutøver som kan hemme prestasjonen, enn for den individuelle utøveren.
En vet at, jo større en gruppe er, jo mindre får man ut av hver utøver (Ringelmanneffekten). Dette vil si at når gruppen blir større blir det vanskeligere å kommunisere og det blir vanskeligere å få oversikt over gruppen. Dermed blir det lettere og ikke ta ansvar og en yter på et lavere nivå enn potensialet er. Ringelmann viste dette i en undersøkelse hvor han studerte grupper på henholdsvis to, tre og åtte medlemmer ved en fysisk krevende oppgave. Gruppen på åtte presterte på 49% av det en person klarte i gjennomsnitt, gruppen på tre presterte på 85% av gjennomsnittspersonen klarte, og toergruppene utførte oppgavene på 93% av gjennomsnittsprestasjonen til enkeltindividet.
Sosial loffing
Sosial loffing er en av teoriene som forklarer årsaken til denne type handlinger. Sosial loffing kjennetegnes ved:
- Enkelte utøvere tror at de kan hjemme seg bak andre og dermed unngå negative konsekvenser av å være underytere.
- Enkelte utøvere kan oppleve at det ikke hjelper å trene hardt, når de allikevel ikke får sjansen til å spille på førstelaget.
- Ved å oppleve at andre spillere på laget ikke yter 100%, vil det være lettere å tenke;
”Hvorfor skal jeg gi alt, når de andre ikke gjør det”?
- Andre igjen kan tenke at de ikke trenger å anstrenge seg fordi det er andre på laget som gjør godt nok arbeid.
Hva gjør en så for å forebygge sosial loffing?
I denne prosessen er det viktig å vektlegge enkeltutøverens ansvar i prosessen for at laget skal nå sine mål. Her er det viktig at treneren følger opp, setter krav og gir veiledning etter gitte retningslinjer. Dette kan gjøres gjennom individuelle samtaler hvor en snakker med enkelte utøveren om sosial loffing. På denne måten kan det være lettere å finne ut av hva som er årsaken til motivasjonsproblem hos utøveren.
Som trener kan det vær lurt å tenke igjennom situasjoner hvor sosial loffing lett oppstår, som f. eks under harde treningsøkter og i harde treningsperioder. Hva er det du som trener kan gjøre for at disse situasjonene/periodene skal kunne gjennomføres med ønsket kvalitet? Stikkord i slike perioder for treneren er, vektlegging av positiv feedback.
Sosial loffing oppstår også ofte når utøverne står overfor vanskelige oppgaver som f. eks under teknisk og taktisk trening. Dette gjelder kanskje først og fremst yngre aldersgrupper, hvor motivasjon og konsentrasjon lett faller om oppgavene er kompliserte. Her kan det være nyttig å dele opp treningen i flere korte faser og forenkle øvelsene.
Videre er det viktig å vektlegge utøvernes innsats, gjør en dette vil graden av sosial loffing avta. Det vil derfor være viktig å vektlegge tilbakemeldinger på gjennomføring og innsats både i konkurranse og treningssammenheng.
Ønsker man bevisste utøvere må man også legge til rette for bevisstgjøringsprosesser. Ansvaret for gode økter bør legges legges på utøverne. Kommuniser rundt temaet og vær klar på hva som kreves av fokus og innsats. Få utøverne til å føre treningsdagbok, på denne måten vil treningene bli evaluerte, en får mer bevisste utøvere og sjansen for gode kvalitetsøkter øker.
