Effekten av maksimal styrketrening på maksimalt oksygenopptak, muskelmasse og prestasjonen i langrenn for utøvere på nasjonalt nivå.
I takt med utviklingen i langrennssporten blir også arbeidskravene for løperne endret. Behovet for maksimal muskelstyrke er blant flere faktorer som har vært fremhevet. Hovedhensikten med denne norske studien var å undersøke effekten av maksimal styrketrening som supplement til stort volum av utholdenhetstrening, på følgende faktorer: muskelendringer, arbeidsøkonomi, maksimalt oksygenopptak og langrennsprestasjon.
Nitten langrennsløpere på høyt nasjonalt nivå ble fordelt i en styrke + utholdenhetsgruppe (SU) (n=9) en ren utholdenhetsgruppe(U) (n=10). Over en 12 ukers periode trente S+U-gruppa maksimal styrketrening to ganger i uka i tillegg til sin vanlige langrennstrening som i hovedsak bestod av utholdenhetstrening i form av løp, sykling og rulleski. U-gruppa trente egenvalgt utholdenhetstrening.
Før og etter treningsperioden ble utøverene testet i maksimal muskelstyrke, maksimalt oksygenopptak ved rulleskiskøyting, maksimalt oksygenopptak ved løp, prestasjonstest i rulleskiskøyting (motbakke) og arbeidsøkonomi ved skøyring på rulleskimølle. Også endringer i muskeltverrsnittsareal og muskelmasse ble undersøkt ved hjelp av MR- og DEXA-undersøkelser.
Resultater fra studien:
– S+U-gruppa økte sin maksimale muskelstyrke i overkroppen med 19% og i beina med 12%, mens det i U-gruppa var små endringer.
– I prestasjonstesten på rulleski ble det målt bedringer i begge gruppene. Arbeidsøkonomien på rulleskimølle var uendret i begge gruppene.
– S+U-gruppa økte sitt maksimale oksygenopptak på rulleskiskøyting mer enn U-gruppa. Maksimalt oksygenopptak i løp var uendret i begge gruppene.
– S+U-gruppen økte muskeltverrsnittsareal og muskelmasse i overkroppen, men det ble ikke funnet endringer i tverrsnittsareal i beina.
Det er to teorier knyttet til hvorfor S+U –gruppa klarte å oppnå samme maksimale oksygenopptak i skøyting som under løp:
1) Tekniske endringer som følge av styrketreningen gjorde at de nådde et høyere oksygenopptak i skøyting.
2) Muskelmassen i overkroppen økte som følge av styrketreningen. Dette kan gi økt oksygenopptak.
Konklusjon:
En 12-ukersperiode med maksimal styrketrening som supplement til utholdenhetstrening ga i denne studien økt maksimalt oksygenopptak i skøyting på tredemølle, slik at oksygenopptaket i skøyting var på samme nivå som i løp.
Maksimal styrketrening økte muskelstyrken i beina og i overkroppen. Muskelvolumet økte bare i overkroppen. Årsaken er sannsynligvis at muskelstyrken i utgangspunktet var mer utviklet i beina, og den store mengden utholdenhetstrening på beina i denne treningsperioden (sommer). Kroppsvekten var uendret.
Det var en svak tendens til at prestasjonen på rulleski ute økte mer i styrketreningsgruppa.
Ut fra funnene i denne undersøkelsen ser det ut som det finnes en grense for sterk man trenger å være med tanke på lå prestere i langrenn. Dette indikerer at de svakeste utøverne har mest å hente på styrketrening. Sterke utøvere ikke vil få like stor gevinst av maksimal styrketrening, og bør heller fokusere på andre treningsformer.
Referanse:
Hallén , J., Losnegard, T., Mikkelsen, K., Raastad, T., and Rønnestad BR. (2010). The effect of heavy strength training on muscle mass and physical performance in elite cross country skiers. Scandinavian journal of medicine & science in sports.