Publisert Forskning viser at styrketrening påvirker hormonnivået hos menn.
Ved stigende alder reduseres nivået av testosteron og vekst hormoner hos mange menn. Et resultat av dette er redusert muskelmasse. I den senere tid har man rettet fokus mot styrketrening som ”behandlingsform”. Hos yngre, men ikke hos eldre, ser vi at de anabole (oppbyggende) hormoner stiger tidlig når styrketreningen starter. I undersøkelser som har sett på eldre menn finnes det mange svakheter. Men for første gang kan forskere vise til at også eldre menn kan forandre sine hormon nivåer med effektiv styrketrening.
I denne undersøkelsen deltok åtte yngre (30 år) og ni eldre (62 år). Alle disse mennene var veltrente, men hadde ingen bakgrunn fra styrketrenig. Forsøkspersonene styrketrente tre ganger per uke i ti uker. Treningsprogrammet bestod av ti ulike øvelser for armer, ben og rygg. I løpet av en treningsuke varierte belastningen, hvilelengden og treningsmengden. Før og etter treningsprogrammet startet ble følgende faktorer målt; kroppssammmensettning , lårets muskel tverrsnitt, muskelstyrke og hormonnivå i blodet.
Muskelstyrken målt i 1RM (=1 repetisjon maksimalt) i knebøy økte med 17% hos den ”eldste” gruppa og 11% i den ”yngre” gruppa. Lårmuskulaturens tverrsnitt økte med 10 % hos de ”eldre” og 6% hos de ”yngre”.
Den ”yngre” gruppen hadde høgere nivå av ubundet testosteron (det testosteron som gir effekt i ulike organ) og høgere nivå av IGF-1 (insulin-like growth factor, dvs insulin lignende tilveksthormon). Den ubundne delen av tilvekst hormon økte noe hos forsøkspersonene, men var uforandret hos de eldre. Treningen medførte at den totale mengden testosteron hos de «eldre» økte etter styrketesten.
Forskerne påpeker at de eldre mennene ikke hadde samme mulighet i å tilpasse sine hormon nivå som de yngre. Men de har for første gang vist at eldre menn kan forandre sine hormon nivå effektivt med styrketrening. De påpeker også at det ikke er mulig å si om disse forandringene i hormon nivået fortsetter dersom treningsperioden varer over ti uker, slik som tilfellet var i denne undersøkelsen.
Referanse: Kraemer WJ et al. Journal of Applied Physiology. 1999; 87: 982-992
