Løping har forandret seg. Det er ikke lenger bare en hobby, en aktivitet – noe du må pine deg gjennom for å gå ned et par kilo. Ledet av et knippe visjonære forbilder rundt omkring i verden har idretten vår blitt en kultur. En livsstil. Noe som gir mangfold og styrke. I denne serien vil vi, i samarbeid med Jaybird, ta for oss noen av disse visjonære forbildene. Bli med inn i deres gater, i deres by. Utforsk og finn byens unike rytme på den beste måten – med løpesko på beina.
Møt ultraløper Rory Bosio. Den 34 år gamle intensivsykepleieren kom som en komet inn i toppsjiktet av ultraløperverdenen i 2013 da hun vant kronjuvelen innen denne særegne idretten: Ultra-Trail du Mont Blanc (UTMB). Hun skrev historie det året, da hun som første kvinne kom i mål på under 23 timer etter å ha tilbakelagt 171 kilometer og 10 000 høydemeter. I dag tilbringer Bosio sommermånedene i Chamonix – start- og målområdet for nettopp UTMB, og basen til mang en terrengultraløper.
Her forteller Rory om hvordan det er å løpe i hennes verden:
«Løping er min nøkkel til lykke. For å si det enkelt, er jeg på mitt lykkeligste når jeg er oppe i fjellene – enten alene eller med en venn eller to. Jeg elsker løping, men dette handler i størst grad om å forsvinne inn i naturen. Jeg føler meg så fri og full av glede når jeg er omfavnet av skjønnheten fra den naturlige verdenen. Og ingen plass understreker dette bedre enn Chamonix.»
Vil du se resten av Jaybirds Run Wild-filmer – klikk her…
«Jeg vant UTMB i 2013 og 2014. Jeg kan ikke si at jeg elsker å konkurrere, men når jeg får til noe som er ansett som «bra», så må jeg jo si at det er en bonus. Innstillingen min er å bare ha en fin dag i fjellene, leve i øyeblikket. Det er noe ved dette stedet som gjør det veldig enkelt å få til nettopp det – å leve i øyeblikket. Jeg falt helt pladask for dette området og UTMB at jeg kommer tilbake hvert år for å tilbringe sommermånedene her.»
Stedene
«Chamonix tar pusten fra deg, så vakkert er det. Det er en fjellandsby omkranset av de franske og italienske alpene – et veldig dramatisk landskap – med høye topper. Utsikten er på sitt aller beste når du befinner deg over tregrensa, løpende.
De fleste stiene her er ganske smale, noe jeg foretrekker. Det minner meg om terrengløpingen jeg drev med som barn. Jeg har for lengst mistet tellingen på hvor mange stier jeg har løpt her i Chamonix i løpet av årene. Hundrevis av kilometer. Det blir aldri kjedelig.
Om sommeren gror det markblomster over alt. Stinettet i området er utrolig velutviklet. Hvor enn du ønsker å løpe, hver topp du vil bestige – det går som regel en sti dit.»
Lydene
«Stort sett løper jeg alene, og da pleier jeg å dele opp løpeturene mine. Halvparten av turen med musikk eller podkast, og halvparten i stillet. Når jeg nærmer meg byen akkompagneres turen av lyder fra sivilisasjonen – som for eksempel kirkeklokkene som ringer hver halvtime. Det er veldig sjarmerende. Men jo høyere opp du løpere, desto stillere blir det. Når du kommer over tregrensa er det helt stille.»
«Raslende løv, kvitrende fugler, kuer og sauer som beiter høyt oppe i fjellet – de har bjeller på som lager koselige lyder. Jeg kan løpe høyt oppe på en topp og titte ned på en slette full av gressende dyr. Jeg hører bjellene fra der oppe.
Når jeg er ute og løper i fem–seks timer, lytter jeg til musikk eller podkast i to-tre timer underveis. Spillelisten min er en god miks. Noe listepop og noen låter som er mindre konvensjonelle. Jeg har laget en spilleliste i samarbeid med Jaybird som gjenspeiler det jeg digger å høre på når jeg løper i alpene, omringet av det fantastiske landskapet.»
Smakene
«Maten her er fantastisk. Jeg starter dagen med steel cut havregrøt med chiafrø, nøtter og blåbær – og en stor kopp kaffe. Det gir meg energi til å løpe rundt i fjellene i flere timer. På de riktig lange turene tar jeg med meg en sandwich eller to, med fransk ost smeltet på croissant eller på skikkelig grovbrød med frø og nøtter. Og så legger jeg på litt avokado og tomat.
Og, for å si det sånn, rødvins- og osteforbruket mitt går betydelig opp mens jeg er her.»
Mitt andre hjem
«Jeg har fått mange gode løpevenner som bor i området rundt Chamonix i løpet av de siste årene. Mennesker fra England, Australia, Sør-Amerika. En bra ting med Chamonix er at du ikke trenger å kunne fransk for å komme deg frem. Fransken min er ikke mye å skryte av, og så fort jeg prøver meg på min forferdelige, gebrokne fransk, svarer de lokale meg alltid på engelsk.
Chamonix er definitivt en turistby, men byens økonomi er avhengig av turistene, så de lokale er innforstått med det. Så fort du kommer deg ut på stiene, slipper du unna turistmaset. Alle jeg har møtt her, og alle vennene mine som bor her, tiltrekkes av Chamonix på grunn av fjellene. Fjell-elskere er fine folk. Dette er den ideelle lokasjonen for fjelløping. Og i tillegg har du den franske livsstilen som vet å nyte de gode tingene i livet. Det er virkelig et eventyr.»
***
Løping i min verden – London
Løping i min verden – Tokyo
Hold utkikk etter nye episoder i Run My World i Runner’s World, og andre måter Jaybird utforsker den globale løpekulturen på.