Publisert De fleste har fått med seg omega3 sine positive egenskaper for helsen vår. Men det finnes flere typer omega3fettsyrer og ikke alle har like stor effekt. I denne artikkelen skal vi raskt gi deg et lite innblikk i omega3fettsyrenes verden.
Hva er omega3?
Kort fortalt er omega3 en gruppe flerumetta fettsyrer som kroppen ikke klarer å danne fra andre fettsyrer, og vi er dermed avhengig av å få de tilført via kostholdet. Omega3fettsyrene kan til en viss grad omdannes til hverandre, men dette skal vi kort komme tilbake til senere. Blant omega3 fettsyrene finner vi:
EPA – eicosapentaenoic acid (20:5n-3)
DHA – docoahexaenoic acid (22:6n-3)
DPA – docosapentaenoic acid (22:5n-3)
ALA – αlinolenic acid (18:3n-3)
SDA – stearidonic acid (18:4n-3)
Som dere sikker skjønner bruker vi som oftest bare forkortelsene av rent praktiske årsaker. EPA, DHA og ALA er de fettsyrene som er mest forsket på. EPA og DHA finner vi hovedsakelig i marineverden (fisk, skaldyr, alger), mens ALA finnes i en del vegetabilske kilder (diverse oljer, noen nøtter) og i små mengder i marine kilder. DPA finnes i marine verden og har fått større interesser etter at en klarte å skille den ut i konsentrat (1). SDA finnes i små mengder i marine verden, og er et mellomledd i omdanningen av ALA til EPA og DHA.
Omega 3 og hjerte og karsykdom
Det er uten tvil EPA og DHA som har best effekt på forebygging og behandling av hjerte og karsykdom. ALA har i noen studier vist positiv effekt, men i de best designede studiene på mennesker finner en ikke like stor effekt (3,4,5). Dette kan i stor grad komme av at ALA i liten grad blir omdannet til EPA og DHA i kroppen vår (6,9, 10), og at det er kombinasjonen av DHA og EPA som gir best effekt (5).
DPA har fått fornyet interesse, og tilskudd med blant annet selolje er rik på DPA (se tabell under). Ved å isolere DPA har man funnet at DPA kan ha egenskaper som er ulike egenskapene til EPA og DHA (1). Mer forskning trengs for å finne betydningen av hver enkelt fettsyre, og spesielt DPA. Men en ting er sikkert, vi trenger mest sannsynlig alle fettsyrene i kostholdet for å få best mulig helseeffekt. Enkleste måten å få det til på er å spise variert og få omega 3 fra forskjellige kilder.
De fleste får lett i seg nok ALA ved bruk av oljer (rapsolje, linfrøolje), og tilskudd er sjelden nødvendig med variert kosthold. Hovedsakelig anbefales fet fisk som kilde til omega 3, men bruk av tilskudd kan for mange være nødvendig for å få i seg den daglige dose. Nyere forskning på selolje viser bedre effekter enn ved bruk av vanlig fiskeolje (7,8), og skal man velge omega3 tilskudd kan selolje være en fordel på grunn av høyt innhold av DPA i tillegg til høyt innhold av EPA og DHA.
Krillolje – den nye omega 3 kilden?
Det reklameres hyppig for krill som kilde til omega 3. Krillolje inneholder i større grad omega3 i en annen form (fosfolipid) enn for eksempel fiskolje (triacylglycerider). Forskjellen gjør til at opptaket av omega3 blir høyere for krillolje en for fiskeolje (12). I tillegg inneholder krillolje viktige antioksidanter. Få studier har sammenlignet effekten av krillolje mot fiskeolje eller selolje, og det er dermed vanskelig å gi et klart svar om krillolje er mer effektivt.
En nylig studie gjort i Canada viste at 1-3 gram krillolje hadde bedre effekt på fettprofil i blodet (LDL blant annet), enn 3 gram EPA og DHA fra fiskeolje (12). Studien ble gjort på mennesker med overvekt og høyt kolesterol og er interessant, men mer forskning trengs for å bekrefte resultatene og overføre det til andre grupper mennesker (forebyggende effekt for friske).
Konklusjon
Omega3 er viktig for helsa vår, og er du flink til å spise fet fisk (gjerne daglig) og bruker oljer og nøtter i maten du spiser, så får du hovedsakelig det du trenger. Selolje og krillolje vokser frem som gode konkurrenter til den gode gamle fiskeoljen, men mer forskning trengs før vi sikkert kan si at effekten er så mye større enn for fiskeolje.
Les også:
Kilder:
1. Kaur et al (2010) Docosapentaenoic acid (22:5n-3): A review of its biological effects. Prog lipid res. Epub head of print.
2. Whelan (2009) Dietary stearidonic acid is a long chain (n-3) polyunsaturated fatty acid with potential health benefits. J Nutr. 139(1): 5-10.
3. Wang et al (2006) n-3 fatty acid from fish or fish-oil supplements, but not α.linolenic acid benefit cardiovascular disease outcomes in primary and secondary prevention studies. A systematic review. Am J Clin Nutr. 84: 5-17.
4. Breslow (2006) n-3 fatty acids and cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 83(suppl): 1477-1482.
5. Lee et al (2008) Omega-3 fatty acids for cardioprotection. Mayo Clin Proc. 83(3): 324-332.
6. Brenna et al (2009) Alpha-linolenic acid supplementation and conversion to n-3 long-chain polyunsaturated fatty acids in humans. Prostaq Leukotr Essent Fatty Acid. 80(2-3): 85-91.
7. Meyer et al (2009) Comparison of seal oil to tuna oil on plasma lipid levels and blood pressure in hypertriglyceridaemic subjects. Lipids. 44(9): 827-835.
8. Mann et al (2010) Effects of seal oil and tuna fish oil on platelet parameters and plasma lipid levels in healthy subjects. Lipids. Epud head of print.
9. Burdge & Calder (2005) Conversion of α-linolenic acid to longer-chain
polyunsaturated fatty acids in human adults. Reprod Nutr Dev. 45: 581-597.
10. Williams & Burdge (2006) Long-chain n-3 PUFA: plant v. marine sources. Proc Nutr Soc. 65(1): 42-50.
11. Lerna et al (2010) Supplementation of diet with krill oil protects against experimental rheumatoid arthritis. BMC Muscu Dis. 11:136.
12. Bunea et al (2004) Evaluation of the effects of Neptun Krill oil on the clinical course of hyperlipidemia. Altern Med Rev. 9(4): 420-428.
