Publisert Hvordan påvirker kostholdets sammensetning av fett, protein og karbohydrater vår fettforbrenning?
For at vi skal ha en stabil vekt over tid, kreves det at vi har et stabilt forhold mellom energiinntak og energiforbruk. Samtidig kreves det at inntaket av fett, karbohydrater og protein er stabilt i forhold til forbrenning av de forskjellige substratene. Et kosthold rikt på fett er ofte blitt linket til overvekt og fedme. Det viser seg at et fettrikt kosthold ofte øker energiinntaket, senker energiforbruket og at kroppen ikke klarer å tilpasse forbrenningen til et fettrikt kosthold. Et annet aspekt som er viktig er forskjell mellom mennesker i hvordan vi reagerer på et fettrikt kosthold. Det er blant annet vist at overvektige tilpasser seg dårligere til et fettrikt kosthold med tanke på fettforbrenning enn hva normalvektige gjør. Denne eldre studien av nederlandske forskerne hadde som hovedmål å se på hvordan vi mennesker tilpasset oss et fettrikt kosthold i forhold til forbrenning av forskjellige substrater. I tillegg ønsket de å se om mennesker som hadde lettere for å bli overvektig reagerte annerledes (definert som personer som stadig måtte passe på for å holde vekten).
Hva gjorde de?
14 unge normalvektige damer ble testet (fettprosent fra 24.3 – 27.0). Basert på en psykologisk evaluering ble de delt inn i to grupper, der den ene gruppen var opptatt av vekt og mat, mens den andre ikke tenkte noe på det i hverdagen. Alle skulle gjennom 3 forskjellige dietter, en med lite fett, en med mye og en med normal mengde. Hver diettrunde var skilt med 4 dagers pause. Hver diett varte i 3 dager, der en de to første dagene fikk maten hjem til seg, og den siste tilbrakte de i et spesialrom som måler O2 og CO2. I tillegg ble urinprøver tatt for å bestemme nitrogentap. Ved hjelp av O2, CO2 og nitrogentap kan en beregne hvor mye av forbrenningen som kommer fra fett, karbohydrater og protein.
Det fettrike kostholdet inneholdt 15 % protein, 50 % fett og 35 % karbohydrater. Det fettreduserte kostholdet inneholdt 15 % protein, 10 % fett og 75 % karbohydrater. Det vanlige kostholdet inneholdt verdier mer tilnærmet det som er anbefalt i dag, 15 % protein, 30 % fett og 55 % karbohydrater. Alle deltakerne ble veid og fikk målt sin fettprosent ved hydrastatisk veiing (vannveiing).
Hva fant de ut?
Det var ingen forskjell i vekt og kroppssammensetning mellom de forskjellige kostholdene. Hos alle hadde vekten en tendens til å gå opp de to første dagene (0.2 kg) og ned (0.5 kg) den siste dagen. Sett over 3 dager var det ingen signifikant endring i vekt. At vekten og kroppssammensetning ikke endret seg kom hovedsakelig av at deltakerne var i energibalanse (gjennomsnittlig + 20 kcal pr døgn).
Forskjell mellom kosthold
Det var ingen forskjell mellom kostholdene med tanke på forbrenning av protein. Ved høyt inntak av karbohydrater økte forbrenningen av karbohydrater og ved høyt inntak av fett økte forbrenningen av fett. Den økte fettforbrenningen kom sannsynligvis av et lavere karbohydrat inntak som mest sannsynlig medførte lavere insulinnivåer og dermed økt mobilisering av fett fra fettvev. Det er interessant å merke seg at selv om en fikk økt fettforbrenning med fettrikt kosthold, så fikk det negativ effekt på fettbalansen (forholdet mellom fettinntak og fettforbrenning). Med kostholdet rikt på karbohydrater var fettbalansen mer negativ enn på det fettrike kostholdet. Lignende var det for karbohydrater, der karbohydratbalansen var mer positiv for kostholdet rikt på karbohydrater. Proteinbalansen var like for alle grupper.
Forskjell mellom grupper
Det var forskjell mellom gruppa som hadde lett for å legge på seg mot de som ikke hadde lett for å legge på seg. Gruppa som hadde lett for å legge på seg hadde en dårligere tilpasning til det fettrike kostholdet ved at fettbalansen var positiv (11.3 gram/d), mot en liten negativ fettbalanse hos gruppe som ikke la på seg så lett (-3.2).
Konklusjon
Studien viser at ved å øke andelen fett i kostholdet øker kroppens fettforbrenning. Bytter en ut fettet med karbohydrater øker kroppen forbrenningen av glukose (karbohydrater). Det mest interessante er likevel at den økte fettforbrenningen ikke nødvendigvis vil bety en økt negativ fettbalanse. Økningen deltakerne fikk i fettforbrenning (55.1 gram/d) var ikke nok til å kompensere for det økte fettinntaket (86 gram/d). En svakhet i denne studien er likevel den kortet tilpasningstiden deltakerne fikk på de forskjellige kostholdene. En senere studie av Schrauwen et al (1997) viste at fettbalansen var positiv etter 3-4 dager på et fettrikt kosthold, men stabiliserte seg etter 7 dager. Det skal sies at forskjellen mellom høyt og lavt fettinntak var mindre i studien til Schrauwen et al. (30 % vs 60 %).
Studien viste i tillegg at deltakere som hadde lett for å legge på seg, fikk en dårligere tilpasning av fettbalansen pga lavere økning i fettforbrenning. Det er dermed forskjell i hvor stor grad vi tilpasser oss til et kosthold, og hvor fort. En svakhet med studien er at karbohydratinnholdet i det fettrike kostholdet er på moderat nivå (170-175 gram/daglig). Det er mulig at et fettrikt kosthold med lavere andel karbohydrater og høyere andel fett ville gitt andre resultater som var mer positiv med tanke på fettbalanse.
Kilde:
Verboeket-van de Venne W et al (1994) Substrate Utilization in man: Effects of dietary fat and carbohydrate. Metabolism. 43(2): 152-156
Referanse:
Schrauwen P et al (1997) Changes in fat oxidation in response to a high-fat diet. Am J Clin Nutr. 66: 276-282.
