Publisert Insulin er et ord de fleste har hørt om, men hva er egentlig insulin? I del tre av Kosthold ABC får du en kjapp innføring i hva insulin er.
Litt historie
Sent på 1800 tallet (1889 for å være nøyaktig) fant tyske forskere ut at ved å fjerne bukspyttkjertelen utviklet dyr alvorlig diabetes. De kom frem til at en substans som ble utskilt av bukspyttkjertelen var viktig for metabolsk kontroll. Flere forskere prøvde å isolere substansen tidlig på 1900 tallet, men ingen lykkes. Selv om de ikke hadde lykkes med å isolere substansen kalte de den allerede i 1909 for insuline.
Oppdagelsen insulin
I 1921 klarte forskerne endelig å isolere insulin og deretter gikk det fort frem. Allerede i januar 1922 begynte de med de første menneskelige eksperimenter og i mai 1922 fikk substansen navnet insulin. I 1923 var allerede storproduksjonen i gang og samme året fikk forskerne Banting og McLeod nobel prisen for sitt bidrag til utviklingen.
Hva er insulin?
Insulin er et hormon som blir produsert i bukspyttkjertelen. Selve produksjonen foregår i betaceller i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Insulin blir pulserende utskilt i blodet og etter et måltid kommer ofte en rask respons etterfulgt av en mindre intens og langvarig utskillelse. Det er flere faktorer som aktiverer insulinutskillelse, hvor økning av glukose i blodet (blodsukker) er den viktigste. I tillegg kan enkelte aminosyrer og peptider (GLP-1) påvirke utskillelsen av insulin. En annen faktor som kan øke utskillelsen av insulin er stimuli via nervene. I dag ser en at dette kan skje når vi ser, lukter eller faktisk spiser mat.
Hormonene adrenalin og noradrenalin kan dempe insulinresponsen, spesielt ved stress og trening. Til syvende og sist vil flere faktorer påvirke mengden insulin som skilles ut og insulinet blir fraktet via blodet til cellene i kroppen.
Insulinets oppgaver
Insulinet påvirker karbohydratstoffskiftet ved å øke opptaket av glukose til cellene i kroppen. Ikke alle celler er avhengig av insulin for å ta opp glukose, men insulin vil øke prosessen. I tillegg har insulin viktige oppgaver i fettstoffskiftet. Insulin stimulerer til dannelse av fettsyrer og triacylglycerol (fettets lagringsform) i fettcellene og leveren. I tillegg hemmer insulin frigjøringen av fett slik at mindre fett blir tilgjengelig for forbrenning. Insulin kan i tillegg hemme fettforbrenningen direkte. Hva dette har å si for din reduksjon av fettmasse kan du lese om i denne artikkelen. Selv om de viktigste oppgavene til insulin ligger i regulering av karbohydrat og fettstoffskifet, så påvirker også insulin proteinstoffskiftet ved å øke dannelse av protein i en rekke vev.
Cellenes kamp mot insulinet
Cellene i kroppen vår kan utvikle motstand mot insulinets virkning, en tilstand kalt insulinresistans. I fettvev og muskelvev, som i stor grad er avhengig av insulin, vil stoffskiftet fungere dårlig ved insulinresistans. Leveren, som ikke er avhengig av insulin for å ta opp glukose, vil likevel bli rammet siden insulin styrer andre prosesser i tillegg (for eksempel reduksjon av ketondannelse og dannelse av glykogen). Resultatet er høyere blodsukkerverdier enn normalt og ofte høyt nivå av fettsyrer i blodet siden insulin ikke har maks effekt på fettmobilisering fra fettvevet. Går en med for høyt blodsukker for lenge er det skadelig for kroppen og diagnosen diabetes er rett rundt hjørnet. Det beste du kan gjøre for å unngå utvikling av insulinresistans er å være aktiv og trene regelmessig. Kombineres dette med et sunt kosthold gjør du ditt for å holde insulinreguleringen ved like.
Kilde
Wilcox (2005) Insulin and insulin resistance. Clin Biochem Rev. 26: 19-39.
