Publisert Det er ingen hemmelighet at vekten vår har en tendens til å øke etter hvert som vi blir eldre. Ofte skylder vi på lavere forbrenning, men kan alder påvirke matinntaket vårt? En nylig studie fra Irske forskere gir oss en pekepinn på hvorvidt alder har betydning for appetitten vår.
Selv om redusert energiforbruk (hovedsakelig gjennom redusert fysisk aktivitet) kan forklare en del av vår vektøkning ved økende alder, så har det vært lite fokus på hvordan alder kan påvirke matinntaket vårt. En kjent ernæringsekspert, James Krieger, gikk nylig gjennom en studie fra Irske forskere som undersøkte betydningen av alder for blant annet matinntak.
I denne studien ble 105 deltakere (35 menn og 70 kvinner) testet på to forskjellige tidspunkt med en uke imellom. På det ene tidspunktet spiste de et høykalori måltid (608 kcal) før en ad libitum lunsj (spis så mye du føler for). På det andre tidspunktet spiste de et lavkalori måltid (240 kcal) før en ad libitum lunsj. Forskjellen i kaloriinntak kom av økt karbohydratinntak i høykalorigruppa (101 gram mot 11 gram). Formålet videre med studien var å se hvorvidt deltakerne kompenserte med å spise mer eller mindre under lunsjen.
Gjennomsnittlig fikk deltakerne under lunsjen i seg 1033 kcal etter et lavkalori måltid, og 830 kcal etter et høykalorimåltid. Det var med andre ord en liten kompensasjon, der de som spiste høykalori måltidet først, spiste mindre til lunsj. Totalt kaloriinntak for begge måltidene var 1278 kcal for lavkalori og 1435 for høykalori. Gjennomsnittlig kompenserte deltakerne for 57 % av det ekstra energiinntaket ved et høykalori måltid. En viktig detalj her er at det var store individuelle forskjeller. Bare 9 % av deltakerne kompenserte perfekt ved å spise totalt like mye kalorier ved begge måltidene (første måltid + lunsj). Hele 74 % klarte ikke å kompensere med å spise lite nok til lunsj.
Betydning av alder
Alder var den eneste av variablene forskerne undersøkte som hadde en sammenheng med kompensasjonsevne. Høy alder var forbundet med dårligere kompensasjon med 2.4 % reduksjon i kompensasjonsevne for hvert år eldre deltakerne var. Det er dermed mulig at vi får en dårligere evne til å kompensere for høyt energiinntak etter hvert som vi blir eldre, og at dette bidrar til at vi blir litt rundere med alderen. James Krieger påpeker derimot flere svakheter med studien som vi bør være oppmerksom på. Den viktigste er at det her er snakk om sammenhengen mellom to variabler, og studien er ikke designet til å vise årsak-virkning forhold. Selv om det er en sammenheng mellom økende alder og kompensasjonsevne, så er det ikke sikkert at økt alder er årsaken. Det kan blant annet være en tredje variabel som påvirker forholdet. I tillegg var bare 12 % av variasjonen i kompensasjonsevne tilskrevet alder. Alder har dermed bare en svak påvirkning, og andre faktorer bidrar til at vi kompenserer dårligere ved økt alder. En annen viktig detalj er at kompensasjonsevnen ble målt over heller kort tid (60 minutter) og en lengre målingstid kunne gitt andre resultater. I tillegg var det en del statistiske svakheter som kan ha påvirket resultatet.
Selv om studiet ikke var av topp klasse i forhold til å etablere årsak-virkning forhold gir det oss en pekepinn på at vår appetitt kan bli påvirket av at vi blir eldre. Det kan dermed være viktigere for eldre enn for de yngre å fokusere på energiinnholdet i maten de spiser i tillegg til å ha fokus på hvilke matvarer som gjør de mett. Mer forskning trengs derimot for å kunne trekke sikre konklusjoner.
Referanse
Appleton et al (2011) Age and experience predict accurate short-term energy compensation in adults. Appetite. 56(3):602-606.
Weightology weekly – http://weightology.net/weightologyweekly/
