Publisert En nylig metaanalyse gir oss en pekepinn på hva du kan forvente deg.
Mange går i dag ut og anbefaler deg å spise mindre karbohydrater og mer fett og protein for å få en bedre helse. Det forskes mye på effektene av lavkarbo og alle detaljer rundt denne typen kosthold er ikke kartlagt. I et forsøk på å finne ut hvor effektivt et lavkarbokosthold er, utførte portugisiske og amerikanske forskere en metaanalyse av tidligere studier. En metaanalyse samler data fra flere studier og stiller dermed sterkere til å fortelle oss om effekten av en intervensjon. Samtidig kan en metaanalyse ha svakheter i hvordan de forskjellige studiene inkluderes og ikke minst ekskluderes.
I denne metaanalysen ble totalt 17 studier inkludert. Alle studiene var av typen RTC (randomized controlled trial), som kan vise oss et årsak-virkning forhold. Studiene måtte i tillegg ha en varighet på minst 3 måneder, ha minst 100 deltakere og inneholde friske overvektige mennesker. En god del studier ble derfor fjernet på grunn av sykdom som diabetes II, hjerte og karsykdom og kreft.
Hvilken effekt av hadde lavkarbo?
Data fra hele 1141 deltakerne ble med i analysen. Omlegging av kostholdet til lavkarbo medførte et vekttap på rundt 8 kg etter 6 til 11 måneder, som var det tidspunktet hvor vekttapet var på sitt høyeste. Vekttapet var på sitt laveste ved 24 måneder på rundt 4.7 kg. Generelt medførte lavkarbokostholdet til et vekttap på ca 7 kg (der maks oppfølgingstid var 36 måneder). I tillegg fikk deltakerne flere positive helseeffekter av omleggingen. Lavkarbokosthold medførte reduksjon i livviddemål, blodtrykk, langtids LDL-C, triacylglycerol, fastende blodsukker, fastende insulinnivåer og glykosylert hemoglobin (blodsukkermål). I tillegg økte HDL-C. CRP (mål for betennelse) viste generelt en tendens til å synke, selv om det var varierende resultat i studiene. Det er dermed ingen tvil om at et lavkarbokosthold for deltakerne i studiene har hatt en positiv effekt på helsa.
Ingen klare svar
Det er ingen klare svar en sitter igjen med etter analysen. Alle verdier som ble presentert ble sammenlignet med oppstartsverdiene, og ikke verdier fra andre gruppen med kjent kosthold (for eksempel et lavfettkosthold). Det er dermed vanskelig å si sikkert hvorvidt lavkarbo vil ha en gunstig effekt på akkurat deg. Det er mulig at de fleste av deltakerne hadde et kosthold bestående av mye usunn mat fra start av, og at de dermed fikk gunstige resultater av den grunn. Definisjonen av lavkarbo er heller ikke klar, hvor karbohydratinntaket varierer fra under 30 gram daglig til hele 40 % av totalt energiinntak. Det er heller ingen presentasjon av generelt protein og fettinntak, noe som gjør det umulig å si hva som gir effekt, redusert karbohydratinntak eller økt proteininntak. Til slutt er det i tillegg vanskelig å vite hvor mye av de positive helseeffektene som kom av kostholdet i seg selv, eller som et resultat av vekttap.
Analysen viser oss derimot noen interessante og ikke minst viktige funn i forhold til vår tolkning av studier på lavkarbo og helse. Verdier som LDL-C og HDL-C ble forbedret over lengre tid, mens verdier som vekt og blodtrykk ble dårligere. Dette viser viktigheten av langtidsstudier som viser effekt over lengre tid på parametrer innenfor helse.
Hvorvidt lavkarbo er positiv eller negativt for helsa er vanskelig å si ut i fra denne analysen alene. Faktorer som utgangspunkt, definisjon av lavkarbo og ikke minst genetiske forutsetninger spiller en stor rolle. Likevel bærer lavkarbokostholdet med seg et viktig budskap, reduser raske karbohydrater i form av sukker og produkter av hvitt mel samtidig som du øker inntaket av grønnsaker, frukt og bær.
Kilde
Santos et al (2012) Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obestiy Reviews. Doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x
