Gir lavkarbo høyere forbrenning?

Ny studie får lavkarbotilhengere til å juble, men jubler de for tidlig?

Lavkarbo med fokus på økt proteininntak har vist seg å kunne gi fordeler for de som ønsker å gå ned i vekt. En nylig studie, blant annet skrevet om på forskning.no, viste at lavkarbo med økt proteininntak gav klare fordeler med tanke på forbrenning etter vekttap. Alle er derimot ikke like overbevist, og forsker James Krieger gav nylig studien en soleklar strykkarakter.

Hva ble gjort?
Studien ble nylig publisert i det anerkjente vitenskaplige tidsskriftet JAMA (1). Hovedfokus i studien var å se hvordan forskjellig sammensetning av kostholdet påvirket forbrenningen i kroppen etter en vektreduksjonsfase. 21 overvektige kvinner og menn deltok i studien og gjennomgikk nøye testing før og etter studien. De fikk testet kroppssammensetning ved hjelp av DEXA, en av de beste metodene vi har i dag til å finne ut hvor mye av kroppen som består av fett og hvor mye som er muskler. I tillegg målte de hvileforbrenning, total forbrenning i løpet av dagen, en del hormoner, insulin sensitivitet, fettnivåer i blodet, blodtrykk, sult og noen markører for helsa til hjerte og karsystemet.

Etter 12 ukers vektreduksjon, der alle gikk på samme dietten, hadde deltakerne gått ned gjennomsnittlig 14.3 kg. Deltakerne gikk deretter gjennom en 4 ukers stabiliseringsfase før de gikk i gang med hoveddelen av studien. Hver deltaker gikk 4 uker på 3 forskjellige dietter i en tilfeldig rekkefølge slik at rekkefølgen på diettene ikke skulle få betydning. Diettene som ble brukt var høykarbo med 60 % karbohydrater, 20 % fett og 20 % protein, lavglykemisk diett med 40 % karbohydrater, 40 % fett og 20 % protein og lavkarbo med 10 % karbohydater, 60 % fett og 30 % protein. Ved slutten av hver diettperiode ble deltakerne målt for alle variabler bortsett fra kroppssammensetning.

Og resultatet ble?
Lavkarbogruppa hadde høyere hvileforbrenning (67 kcal/d) og høyere total forbrenning (ca 300 kcal/d). Dette høres kanskje ikke så mye ut, men for de fleste må det ei god treningsøkt til for å bruke 300 kcal ekstra. Studien gir dermed inntrykk av at det er mye å tjene på å velge lavkarbo om en ønsker å gå ned i vekt og bli der.

Problemene står i kø
Studien er derimot ikke feilfri, og en del av feilene er så grove at en bør tenke seg litt om før en bruker studien som argument for lavkarbo. Krieger fant hele 23 problem med studien og vi skal ta for oss noen av dem.

Første problem han tar for seg er inkonsekvent rapportering av kostholdsdata. De opplyser at gruppene inntok rundt 2600 kcal daglig i stabiliseringsfasen. Regner en derimot innhold av karbohydrater, fett og protein om til kcal finner en at det er ca 600 kcal forskjell fra det de opplyser. Dette er en ganske stor forskjell som tyder på at det er gjort feil en plass i kalkulering av kaloriinntaket. Problem to går på kalkulering av det totale energiforbruket. Metoden som er brukt er doubly labeled water, som blant annet bruker en verdi kalt respiratory quotient (RQ) i kalkuleringen. For å gjøre en lang forklaring kort, så tyder verdiene de opplyser på at deltakerne i lavkarbogruppa ikke var i energibalanse under studien, men heller en liten positiv energibalanse. Dette kan ha gitt litt høyere hvileforbrenning i tillegg til at det ødelegger for kalkulering av den totale forbrenningen siden RQ er en av faktorene en bruker for å regne det ut.

Et tredje problem er stor variasjon blant deltakerne. Verdiene for en enkelt person kan gå fra en reduksjon på 1000 kcal på lavfett til 400 kcal på lavglykemisk for å falle til 1000 kcal reduksjon igjen med lavkarbo. Denne store variasjonen i dataene kan tyde på at testperioden er for kort til å få kroppen i energibalanse og at mangel på en utvaskingsperiode mellom diettene kan ha påvirket resultatene. Et fjerde problem Krieger nevner er at de tar utgangspunkt i målinger før vektreduksjonsfasen, og ikke måler i etterkant. En vet dermed ikke om utgangspunktet til de forskjellige deltakerne kunne vært forskjellig og dermed påvirket resultatet.

Et siste men veldig viktig poeng er at forskerne har gjort klare feil i sine statistiske analyser. I sine analyser har de inkludert for mange variabler i forhold til antall deltakere i studien slik at vi egentlig ikke kan være sikre på at resultatene vi leser faktisk er signifikante forskjeller. I sin konklusjon går Krieger så langt som å si at vi ikke kan stole på resultatene og at studien strengt tatt aldri skulle komt seg gjennom nåløyet til ekspertpanelet til JAMA. I tillegg har tidligere studier ikke funnet forskjell i hvileforbrenning ved endret kostholdssammensetning(2-5), noe som tyder på at vi foreløpig må ta resultatene fra denne studien med en liten klype salt.

Kilde
Krieger (2012) Increasing protein, or decreasing carbohydrate ..which gives you a metabolic advantage? Part 2, 3 and 4. www.weightology.net/weightologyweekly


Referanser
1. Ebbeling et al (2012) Effects of dietary composition on energy expenditure during weight loss maintenance. JAMA. 307(24): 2627-2634.
2. Brehm et al (2005) The role of energy expenditure in the differential weight loss in obese women on low-fat and low-carbohydrate diets. J Clin Endocrinol Metab. 90(3): 1475-1482
3. De Jonge et al (2012) Effect of diet composition and weight loss on resting energy expenditure in the POUNDS LOST study. Obesity. May 7 (Epub ahead of print.)
4. Kerksick et al (2009) Effects of a popular exercise and weight loss program on weight loss, body composition, energy expenditure and health inn obese women. Nutr Metab. 6:23.

5. Luscombe et al (2003) Effect of a high-protein, energy-restricted diet on weight loss and energy expenditure after weight stabilization in hyperinsulinemic subjects. Int J Obes Relat Metab Disord. 27(5): 582-590.