Publisert Våre tanker, tro og forventninger kan motarbeide oss i søken etter en slankere midje viser denne forskningsrapporten.
Det er ikke et ukjent fenomen at våre tanker, følelser, tro og forventninger påvirker hvordan vi ser på og oppfatter forskjellige matvarer. Forskning viser at vi liker Cola bedre når logoen står på koppen vi drikker fra og at vi liker ost og yoghurt mindre om det står ”lite fett” på produktet. En studie viste til og med at vi likte øl bedre når den var tilsatt eddik og merket med ”spesiell ingrediens” (hva ingrediensen var viste deltakerne ikke).
Det er i tillegg vist fysiologisk respons ved at vi liker vin bedre når vi tror den er dyr fremfor billig, og at dette syns gjennom økt aktivitet i hjernens fornøyelsessenter.
En studie fra 2011 tok for seg å se om måten vi oppfatter mat kunne påvirke fysiologiske parametrer som er viktig i forhold til vektregulering. Tidligere studier har vist at når vi spiser et måltid, vil vår tro om kaloriinnhold i dette måltidet påvirke hvor mett vi blir, uavhengig av kaloriinnhold i selve måltidet. Amerikanske forskere tok for seg å se om denne psykologiske effekten kunne vises fysiologisk gjennom hormonet ghrelin. Ghrelin produseres hovedsakelig i magesekken, og økt nivå av ghrelin gir økt sultfølelse.
46 deltakere fullførte studien, og av disse var 65 % kvinner. Deltakerne møtte opp på universitet to ganger med en uke imellom. På hvert møte fikk de drikke en milkshake og målte ghrelinnivå før og etter de drakk milkshaken. Deltakerne trodde de var med på undersøkelse der de skulle bedømme smaken og samtidig måle hvordan de forskjelle milkshakene påvirket fysiologiske helseparametrer. Milkshakene var merket på to måter. En tydet på lavt kaloriinnhold, lite fett og lite sukker og den andre tydet på en fyldig milkshake proppet med godsaker. Milkshakene de drakk var derimot helt like.
En test viste at de fleste mente at den milkshaken som var merket sunn også var sunnere. Under vurdering av milkshakene før de ble drukket medførte synet av den ”sunne” shaken en heller liten økning i ghrelinnivåer. Synet av den ”usunne” shaken medførte økt ghrelinnivå, noe som kan tyde på at tanken på det som var i vente økte matlysten (resultatet derimot ikke signifikant). Etter at deltakerne hadde drukket den ”usunne” shaken falt ghrelinnivåene betydelig, mens nivåene holdt seg relativt stabile (en liten reduksjon) etter de drakk den ”sunne” shaken. Den fysiologiske responsen lot seg derimot ikke overføre til oppfattelsen av sult, hvor det ikke var forskjell mellom gruppene målt i etterkant av inntak. Forskerne mener at dette kan komme av at følelsen av sult ble målt 10 minutt før ghrelinnivåene økte.
Studien tyder på at hvordan vi oppfatter og tenker rundt mat kan påvirke den fysiske appetittreguleringa. Vi kan likevel ikke tolke funnene direkte dit hen at vi vil få økt inntak av mat på grunn av hvordan vi oppfatter maten. Dette kommer av at appetittreguleringen rent fysiologisk er en komplisert prosess hvor flere hormoner og signalstoffer spiller inn, og denne studien tok kun for seg et av dem. Likevel viser den at vektregulering ikke alltid er rett frem. Hvordan våre følelser, tanker og forventninger påvirker vårt matvalg kan spille en like stor rolle som hvorvidt vi spiser grovbrød eller egg til frokost.
Kilde
Crum at al (2011) Mind over milkshakes: mindsets, not just nutrients, determine ghrelin response. Health Psychol. 30(4): 424-429.
