Fettforbrenningsmyter

Vi skal se på to fettforbrenningsmyter som fortsatt lever. 

Fettforbrenning er en viktig del for å redusere fettmassen på kroppen. Klarer vi å øke fettforbrenningen uten at fettlagringen øker vil kroppens fettlager minke. Dette enkle faktum gjør til at vi har stor fokus på fettforbrenning når vi skal ned i vekt.

Myten om fettforbrenning og intensitet
Myten om fettforbrenning og intensitet er todelt. Først er det snakk om den relative fettforbrenningen under trening. Under trening vil kroppen prosentvis bruke mer energi fra fett ved trening på lav intensitet i forhold til høy. Med andre ord, jo hardere du trener jo mer av energien vil kroppen velge å ta fra karbohydratlagrene i kroppen istedenfor fettet. I en klassisk studie fra 1993 viste forskere blant annet at på en 30 minutters treningsøkt på lav intensitet (25 % av VO2max) kom neste all energien fra fett, mens på høy intensitet (85 % av VO2max) kom mesteparten av energien fra glukose (1). Denne type studier har fått flere til å anbefale lav intensitet for å forbrenne mest mulig fett. Samme studie viste derimot at mengde fett forbrent i gram pr minutt var like stor, fordi gruppe som trent 30 minutter på 85 % av VO2max brukte over 3 ganger så mye energi. Det er dermed viktig å huske på at mengde fett du forbrenner i løpet av en treningsøkt vil være avhengig av mengde energi du forbrenner og hvor mye som prosentvis er fra fett.

Andre siden av myten om fettforbrenning og intensitet er den såkalt fatmaxsonen. I samme studie som nevnt over fant en ut at en på trening rundt 65 % av VO2max forbrant en mer fett i gram pr minutt enn ved 25 % av VO2max og 85 % av VO2max. Med andre ord, ønsket en å forbrenne mest mulig fett i løpet av treningsøkten burde man trene på rundt 65 % av VO2max. Målet for de fleste er derimot å forbrenne mest mulig fett over hele døgnet, og senere studier viste at å trene i fatmaxsonen ikke gav høyere fettforbrenning over24 timer, bare i selve økten (2,3). En studie viste i tillegg at 24 timers fettforbrenning var like selv om man trente styrketrening sammenliknet med utholdenhetstrening (4). Intensitet og type aktivitet spiller med andre ord ingen rolle for fettforbrenningen målt over 24 timer.

Myten og karbo før fett
Gjentatte ganger i år har jeg hørt utsagnet at en må forbrenne opp karbohydratene før kroppen begynner å ta av fettreservene. Myten stammer nok fra studier som Romijn et al som viste at ved langvaring trening (i fatmaxsonen) så økte bruken av fettreservene (målt som bruk av fett fra blodet) som energi. Faktumet er at vi forbrenner fett hele tiden, og du må ikke tømme glykogenlagrene for å begynne å redusere fettmassen. Faktorer som intensitet, karbohydratinntak, insulinnivå og fysisk form vil påvirke hvor mye du forbrenner, men fettforbrenningen stopper ikke opp. Du kan med andre ord fint forbrenne vekk fett selv om glykogenlagrene er fulladet. Vi ser at fettforbrenningen i de fleste tilfeller tilpasser seg over tid, og at grep vi gjør for å påvirke den akutt som oftest blir utlignet over tid. Så en liten tanke å ta med seg er at å fokusere for mye på enkelttiltak for å få en akutt økning i fettforbrenning kan ta fokus vekk fra de faktorene som virkelig gjelder.

Referanser
1. Romijn et al (1993) Regulation of endogenous fat and carbohydrate metabolism in relation to exercise intensity and duration. Am J Physiol. 265: E380-E391.

2. Saris & Schrauwen (2004) Substrate oxidation differences between high- and low intensity exercise are compensated over 24 hours in obese men. Int J Obes Relat Metab Disord. 28(6):759-65.

3. Melanson  et al (2002a) Effect of exercise intensity on 24-h energy expenditure and nutrient oxidation. J Appl Physiol. 92(3): 1045-52.

4. Melanson  et al (2002b) Resistance and aerobic exercise have similar effects on 24-h nutrient oxidation. Med Sci Sports Exerc. 34(11): 1793-800