Publisert Mange teller kalorier, enten for å kontrollere inntaket eller bare av ren nysgjerrighet. Men hvordan vet vi egentlig hvor mye energi maten innholder, og hvor nøyaktig er tallet man ender opp med?
Jeg har tidligere sett på hvordan utregning av hvileforbrenning kan variere avhengig av ligning vi bruker. Nå skal vi se på kaloriene fra maten vi spiser. Maten vi spiser tilfører kroppen energi, men ikke all energien som opprinnelig er i maten blir tilgjengelig for lagring eller bruk. Nedenfor ser du en enkel figur som viser energiens reise gjennom kroppen.
Fra konsumert energi til fordøyelig energi
Vi starter med den totale mengde energi maten inneholder før vi spiser den. Ved måling i bombekalorimeter kan man finne ut hvor mye energi maten inneholder ved full forbrenning. Målinger viser at fett inneholder gjennomsnittlig 9.4 kilokalorier (kcal) pr gram, protein 5.6 kcal pr gram og karbohydrater 4.2 kcal pr gram.
Dette er gjennomsnittlige verdier, og verdiene varierer avhengig av matvarekilde. For eksempel inneholder animalske kilder 5.65-5.75 kcal pr gram protein, mens frukt og grønnsaker bare inneholder 5.00-5.20 kcal pr gram protein. Lavere utgangspunkt kombinert med tap via urin og lavere fordøyelighet av protein fra frukt og grønt, gjør til at tilgjengelig energi fra protein blir 4.27 kcal for animalske kilder og så lavt som 3.11 kcal for grønnsaker.
Metaboliserbar energi (ME)
De fleste er sikkert kjent med verdiene 4 kcal for karbohydrater, 4 kcal for protein og 9 kcal for fett. Dette er gjennomsnittlige verdier (kalt generelle Atwater verdier) for ME for de forskjellige næringsstoffene. I tillegg har vi 7 kcal for alkohol.
De fleste matvaretabeller som finnes i dag baserer seg på ME systemet. Blant annet opplyser den norske matvaretabellen at den bruker Atwater verdiene som grunnlag i tillegg til 2 kcal pr gram kostfiber. Ikke all fiber i maten vi spiser kan brukes av kroppen til energi, og dermed får kostfiber lavere kcalinnhold enn andre karbohydrater. Det finnes i tillegg spesifikke Atwaterverdier. Noen av verdiene kan du se i tabellen (tabell 1) under.
Net mobiliserbar energi (NME)
Etter at maten er ferdig fordøyd skal næringsstoff fraktes rundt og brukes som energistoff eller lagres. For enkelte næringsstoffer er dette en prosess som koster så pass energi at energimengden som blir tilgjengelig til lagring eller forbruk reduseres. Aminosyrer (protein) som skal brytes ned til forbrenning eller lagring taper hele 20 % av sitt energipotensial. Mengde energi vi dermed får tilgjengelig fra protein er gjennomsnittlig 3.2 kcal pr gram.
Samme gjelder for karbohydrater ved lagring som fett, men dette er en prosess som skjer i liten grad, og kun ved overkonsum av energi og karbohydrater. Alkohol medfører også til økt forbrenning, og ender på 6.3 kcal pr gram i forhold til NME systemet.
Det er med andre ord ikke en sikker sak av maten du spiser vil innholde nøyaktig den energimengden som står på baksiden av matvaren eller som du finner i matvaretabellen. I tillegg er det viktig å huske på at for hver enkelt verdi er det variasjoner mellom målingene, og gjennomsnittsverdien blir brukt. Det er med andre ord ikke sikkert at eple du spiser inneholder 47 kcal, selv om det står i matvaretabellen.
Formålet med denne artikkelen er ikke å ta motet fra alle kaloritellere der ute, bare informere om at det ikke er en eksakt vitenskap som er i bruk. Om du beregner et kaloriunderskudd på 500 kcal, og likevel ikke går ned i vekt, er det mulig at feilmarginer i kalkulering av energiinntak og energiforbruk er årsaken. Men for mange er det en lærerik prosess å veie matvarer og lære seg litt om energiinnholdet i maten vi spiser. Kunsten er ikke å bli helt fanatisk, og heller å godta et det blir bare sånn cirka.
Anbefalt lesning for spesielt interesserte:
A perspective on food energy standards for nutrition labeling
