Inntak av alkohol er vanlig i den vestlige kultur og har eksistert siden tidenes morgen. Alkohol i store mengder er skadelig for oss, men i mindre mengder har det vist seg å ha helsefremmende effekter (McArdle et al 2001). Likevel forbinder vi idrett og seriøs trening i dag med fravær fra alkohol konsum. I hvor stor grad er egentlig alkohol ødeleggende for trening, er det egentlig ødeleggende i mindre mengder?
Det er ingen tvil om at alkohol er skadelig og ødeleggende for trening og helse ved inntak i større mengder. Tap av muskelmasse, skader på hjerte og karsystemet og lever, og økt fare for kreft er vanlig hos alkoholikere (El-Sayed et al 2005; Urbano-Marquez & Fernandez-Sola 2004). Men det er jo ikke dermed sagt at all inntak av alkohol er negativt.
Prestasjon under påvirkning
Det er to situasjoner det som oftest er snakk om. Alkoholens effekt på trening og treningsresultat når den blir inntatt rett før eller under trening (under påvirkning) og alkoholens effekt på trening og treningsresultat tatt i god tid i forkant (hangover) eller i ettertid. Den første situasjonen gir klare negative effekter (Obrien & Lyons 2000):
• Motoriske ferdigheter blir nedsatt
• Hjertes pumpekapasitet reduseres og dermed reduseres utholdenhetsprestasjon
• Temperaturreguleringen blir påvirket og kan gi negative konsekvenser
• Øker faren for komplikasjoner under trening (hjerte, astma)
Det er dermed ganske klart at trening/konkurranse under påvirkning av alkohol har negative konsekvenser for kvaliteten på treningen/resultatet.
Prestasjon dagen derpå
Mange inntar alkohol dagen før trening, med den enkle tanke at i morgen er alkoholen ute av systemet. Det har derimot vist seg at selv en enhet alkohol (ett glass vin, en halvliter) kan ha negative effekt på aerob utholdenhetsprestasjonen (Obrien & Lyons 2000). Den anaerobe prestasjonen derimot ser ikke ut til å bli påvirket (Obrien & Lyons 2000). Årsaker til at den aerobe utholdenheten reduseres kan være:
• Redusert krebs syklus
• Økt laktatdannelse
• Dehydrering
• Redusering av glykogenlagrer
• Psykologiske effekter
Alkohol og proteinmetabolsime
En av de største virkningene en ser hos alkoholikere er muskeltap, og dette har vakt stor interesse for alkoholens påvirkning av proteinmetabolismen, spesielt i kroppsbyggermiljøet. Det er ikke uvanlig at dette miljøet fraråder all bruk av alkohol under byggeperioden. Men er det slik at selv ett lite glass vin på fredagskvelden har en negativ effekt? Om man drar på fest med vennene sine og inntar litt mer enn ett glass vin, har man da ødelagt treningen resten av uken?
Ett problem når man skal svare på det spørsmålet er at det meste av forskning som er gjort er gjort enten på alkoholikere eller rotter. Alkoholikere får i seg enormt store mengder alkohol i tillegg til at mange andre faktorer, som for eksempel kosthold, påvirker hormonelle responser og proteinmetabolismen.
Rotter er metabolsk veldig like oss mennesker, men man kan ikke trekke direkte slutninger fra studier med rotter over på mennesker. Dermed står man faktisk i den situasjon at man ikke kan si sikkert i hvor stor grad litt alkohol påvirker proteinmetabolismen vår negativt og dermed reduserer muskelmasse økningen.
Studier på rotter viser nedgang i proteinsyntese ved inntak av alkohol, noe som kan indikere at liknende forhold kan finnes hos mennesker (Preedy et al 2001; Preedy et al 1999). Også studier på alkoholikere viser nedsatt proteinsyntese og reduksjon av muskelmasse, spesielt type II fibrer (Preedy et al 2001; Preedy et al 1999). Men dette er etter lang tids misbruk av store mengder alkohol.
Andre faktorer som ofte trekkes frem er at alkohol reduserer produksjonen av anabole hormoner som testosteron (Valimaki et al 1984) og øker produksjonen av katabolske hormoner som kortisol (Ekman et al 1994; Valimaki et al 1984). Men nyere studier viser at testosteron produksjonen øker etter inntak av litt alkohol (0,5 g pr kg kroppsvekt) både hos menn (Sarkola & Eriksson 2003) og hos kvinner (Sarkola et al 2000).
Studier viser også at kortisol nivåene ikke blir signifikant påvirket av alkohol i små mengder (Sarkola et al 1999).
Konklusjon
Ønsker man å få maksimalt ut av treningen bør man ha et minimalt alkoholinntak der man unngår alkohol i treningsperioder. Trener en bare for å holde seg i form og for helsas skyld skader det ikke med litt alkohol. For kroppsbyggeren sin del er det bare å vente på flere studier utført på mennesker som viser oss hvorvidt proteinmetabolismen blir påvirket av et moderat inntak. Om man ønsker maksimal muskelvekst bør man for sikkerhets skyld avvike mest mulig fra alkohol i bygge periodene, frem til mer klare fakta ligger på bordet.
Kilder
McArdle WD et al (2001) Exercise Physiology: Energy, nutrition and human performance, 5th ed . Lippincott W&W, Usa.
Urbano-Marquez A & Fernandez-Sola J (2004) Effects of alcohol on skeletal and cardiac muscle. Muscle Nerve. 30:689-707.
Obrien CP & Lyons F (2000) Alcohol and the athlete. Sports Med. 29(5): 295-300.
Preedy VR et al (1999) Protein metabolism in alcoholism: Effects on specific tissue and the whole body. Nutr. 15: 604-608.
El-Sayed MS et al (2005) Interaction between alcohol and exercise: physiological and haematological implications. Sports Med. 35(3): 257-269.
Sarkola T & Eriksson JP (2003) Testosterone increases in men after a low dose of alcohol. Alcohol Clin Eps Res. 27(4): 682-685.
Sarkola T et al (2000) Acute effect of alcohol on androgens in premenopausal women. Alcohol alcohol. 35: 84-90.
Preedy VR et al (2001) Alcoholic myopathy: Biochemical mechanisms. Drug Alcohol Dep. 63: 199-205.
Valimaki MJ et al (1984) Sex Hormones and adrenocortical steroids acutely intoxicated with ethanol. Alcohol. 1 :89-93.
Ekman et al (1994) Delayed pro-opiomelanocortin activation after ethanol intake in man. Alcohol Clin Exp Res. 18: 1226-1229.
Sarkola T et al (1999) Acute effect of alcohol on estradiol, estrone, progesterone, prolactin, cortisol and luteinizing hormone in premenopausal women. Alcohol Clin Exp Res. 23(6) 976-982.