ADMF – den nye slankemetoden?

Overvekt er et voksende problem i den vestlige verden. Like fort som vekten vokser, vokser det også frem forskjellige metoder for å skape energiunderskudd som medfører vekttap. En av metodene er ADMF (alternate day modified fast), en form for periodisk faste. 

ADMF er en metode der en har en “spisedag” og en “fastedag”. På spisedagen spiser en så mye en vil, mens på fastedagen reduserer man en del på matinntaket (rundt 20-25 % av beregnet energiinntak). Ideen er at de som sliter med å spise sunt og energifattig hver dag bli mer motivert av et spisemønster der de annenhver dag får spise så mye de vil. Få studier er i dag gjort på metoden. To studier har vist at metoden medfører en vektreduksjon på 6-8 % etter 8 uker (1,2). I en nylig studie (3) ble det testet ut hvilke tilpasninger som medførte til vekttapet. Var det endringer i kosthold eller fysisk aktivitet som var årsaken til vekttapet?

Studien varte i 10 uker og var delt i tre faser. Første to ukene var en kontrollfase med stabil vekt (fase 1). De fire neste ukene var en vektreduksjonsfase med ADMF og kontrollerte måltider (fase 2). Videre gjennomgikk deltakerne en 4 ukers vektreduksjonsfase (fase 3) med ADMF og frie spisevaner (ad libitum – spis slik du selv ønsker). På fastedagene i fase 2 fikk deltakerne i seg mat som tilførte 25 % av deres daglige energibehov. På spisedagen spiste de så mye de ville hjemme. I fase tre spiste de hjemme også på fastedagen, men fikk en plan for hvor mye de skulle spise. Alle fikk gode råd om hvordan de skulle spise sunt på dagene de spiste så mye de ville. Deltakerne førte kostholdsdagbøker på 3 av dagene de spiste så mye de ønsket. Dette for å kontrollere inntaket. I tillegg innrapporterte de hva de spiste noe utenom planen på fastedagene.

Sult ble målt hver fastedag og fysisk aktivitet ble målt ved skritteller. Ingen av deltakerne trente og ble anbefalt ikke å begynne med noen form for trening under studien. Totalt gjennomførte 16 deltakere studien med en snittalder på 46 år. Alle var overvektig med en KMI over 30. Forsøkspersonene var svært inaktive med mindre enn 3 timer aktivitet i uka.

Prøv trening.no sitt slankeprogram.

Hva fant en ut?
Totalt gikk deltakerne ned 5.7 kg, 2.8 kg under fase 2 med full kontroll og 2.9 kg under fase 3 der deltakerne styrte fastedagene selv (tall basert på målinger gjort på fastedagene). Gjennomsnittlig låg deltakerne på ca 1800-1600 kcal på spisedagene og 400-500 kcal på fastedagene.

Det var ingen forskjell i energiinntak mellom den kontrollerte fasen og fasen der deltakerne styrte selv. Til tross for at forskerne forventet at deltakerne skulle spise 125 % av energien de trengte på spisedagene, så fikk de bare i seg gjennomsnittlig 95 %. De kompenserte med andre ord ikke for manglende energiinntak dagen før.

Deltakerne endret litt på sammensetningen av maten når de selv fikk velge hva de skulle spise. De fikk i seg litt mindre fett og mettet fett. Ikke overraskende økte sultfølelsen den første uka, men etter to uker sank den og forble lav utover studien. Mål for hvor full de følte seg i magen (fullness) forble derimot lavt gjennom hele studien. Mål for hvor tilfreds deltakerne var med kostholdet var lavt de fire første ukene, men økte igjen de fire siste (aldri undervurder gleden av vekttap).

Skrittmengden forhold seg relativt konstant på gjennom studien på ca 6600 skritt daglig. I motsetning til hva forskerne hadde regnet med, så medførte ikke fastedagene mindre skritt.

Til ettertanke
Ved første øyekast ADMF kan virke som et ok alternativ til vanlig daglig energiinntak kontroll. Likevel er det viktig å holde tunge rett i munnen og tenke langtidskonsekvenser. 400 – 500 kcal er ikke mye, og det er usikkert hvor lenge man klarer å holde ut. Tendensen etter åtte uker var at deltakerne fikk i seg mer energi på fastedagene. I tillegg måler en kun vekt, og ser ikke på kroppssammensetning, og hvilke konsekvenser så pass lav kaloriinnhold får for fett versus muskelmassetap.

Deltakerne var veldig inaktive, og det er mulig at det blir vanskeligere for en person som trener mye og følge et slikt kosthold. Studien mangler en kontrollgruppe, noe som gjør at vi ikke vet hvordan denne type kostholdsmønster er imot andre typer. Det ble brukt kostholdsdagbøker for å kontrollere matinntak, noe som er en svakhet siden det ofte er underrapportering i studier som bruker denne metoden.  Mange spørsmål åpner seg, men alt i alt er det en interessant vinkling som kanskje passer enkelte. Men mer forskning trengs før vi vet hvor effektiv et slikt spisemønster er, og ikke minst, hvor fornuftig.

Personlig tror jeg dette blir et måltidsmønster som blir vanskelig å følge i det lange løp, og dermed bare blir nok en metode som skaper midlertidige resultater.

Er du overvektig?

Prøv våre kalkulatorer for:

Body Mass Indeks (BMI)

Beregn ditt daglige kaloribehov (BMR)

Referanser
1. Johnson et al (2007) Alternate day calorie restriction improves clinical findings and reduces markers of oxidative stress and inflammation in overweight adults with moderate asthma. Free Radic Biol Med. 42(5): 665-674.

2. Varady et al (2009) Shot-term modified alternate day fasting: a novel dietary strategy for weight loss and cardio-protection in obese adults. Am J Clin Nutr. 90(5): 1138-1143.

3. Klempel et al (2010) Dietary and physical activity adaptions to alternate day modified fasting: implications for optimal weight loss. Nutr J. 9:35