BMI er en statistisk måleenhet basert på en persons kroppsvekt og høyde. BMI måler ikke kroppssammensetning, men er en måleenhet som estimerer om kroppsvekten er sunn i forhold til en persons høyde.
Måleenheten er mye brukt i forskning i hvor man skal bestemme om en befolkning er overvektig, undervektig eller normalvektig.
BMI sørger for en enkel numerisk måleenhet for å bestemme om en person er ”tykk” eller ”tynn”, og gjør at helsepersonell er i stand til å diskutere over- og undervektsproblematikk objektiv med deres pasienter. Men BMI er blitt kontroversielt spesielt blant mennesker som trener, som stoler konsekvent på den nummeriske autoriteten for å bestemme om man er overvektig eller undervektig. BMI sin hensikt er å klassifisere innaktive mennesker med en gjennomsnittlig kroppssammensetning.
For denne delen av befolkningen gjelder følgende verdier: en BMI mellom 18,5 til 25 kan indikere normal vekt. BMI lavere enn 18,5 kan indikere at en person er undervektig, mens et tall over 25 kan indikere overvekt.
Et tall under 17,5 kan indikere at en person har anoreksia nervosa.
Et tall over 30 kan indikere kraftig overvekt.