Publisert Her er et sammendrag av noe av den kunnskapen som norske myndigheter står bak.
I de fleste tilfeller kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor ryggsmertene kommer fra eller hvordan de oppstår. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke. Som oftest dreier det seg heldigvis om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd. Det kan imidlertid gjøre svært vondt. Musklene kan ”knyte seg” og det føles som om de står i krampe. Noen ganger kan det være prolaps som irriterer en nerverot. Andre ganger kan nerverotkanalen være for trang, slik at nerveroten irriteres.
Smerter i ryggen er svært vanlig. De aller fleste vil få ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. I løpet av et halvår vil halvparten av befolkningen ha hatt plager, og til enhver tid angir rundt 15 prosent at de har vondt i ryggen. Mennesker har i alle kulturer og til alle tider hatt ryggplager. Skjelettfunn i flere tusen år gamle mumier fra både Sør-Amerika og Egypt har vist at også folkene der ofte led av vond rygg. Ryggplager har med andre ord fulgt menneskene gjennom historien, og er dessverre en naturlig del av livet.
Ryggsmerter deles inn i akutte (mindre enn tre måneder), eller langvarige (kroniske), eller etter årsak. Diagnosen må basere seg på en personlig undersøkelse utført av lege, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor. Den danner grunnlaget for de anbefalinger, råd og tiltak som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle.
Ryggen er sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist, og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Den består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den fungerer som støtpute. Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for
stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.
Vi vet med stor sikkerhet at ryggen leges best og raskest ved at man er i mest mulig normal og variert aktivitet. Dette innebærer at man bør ligge minst mulig. I den akutte fasen kan det være best å veksle mellom å ligge for å dempe smertene, og å være i så mye bevegelse som man klarer. Stikkordet er variasjon. Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte være til god hjelp. Det er av stor betydning at man forsøker å være optimistisk, har tro på at dette kommer til å gå bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv.
Mest mulig normal og variert aktivitet er viktig. Å være i aktivitet kan bety å gå, strekke seg eller bøye seg. Hvile kan være å ligge eller sitte mellom aktivitetene. Å sitte lenge av gangen forverrer smertene hos mange. Daglige aktiviteter bør gjenopptas så fort som mulig. På jobben trenger man kanskje litt tilrettelegging av arbeidsoppgaver fra arbeidsgiverens side. I noen tilfeller kan delvis eller aktiv sykmelding være en løsning. Det er ikke skadelig eller farlig om det gjør vondt når du er i aktivitet, og for mange gjør det godt å ha noe annet å tenke på. Å ligge minst mulig er en del av selve behandlingen.
I blant kan imidlertid smertene være så sterke at det er nødvendig å ligge for å lindre dem (særlig ved nerverotsmerter). Sengeleie på dagtid er i seg selv ikke behandling, og ryggen helbredes ikke av å ligge. Dessuten kan langvarig inaktivitet i seg selv forverre smertene. Muskler og ledd blir svakere og stive, knoklene kan bli mer skjøre, og kondisjon og utholdenhet blir dårligere.
Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte lindre smertene noe, og det kan være gunstig for å komme i gang med aktivitet. Smertestillende medisin anbefales tatt med jevne mellomrom, for eksempel 3-4 ganger daglig. Mest brukt er Paracetamol (maksimalt 4 gram pr. døgn) eller Ibuprofen. Sistnevnte virker både smertestillende og betennelsesdempende. De to medisintypene kan om nødvendig kombineres også
med andre smertestillende tiltak.
Spesielt ved langvarige ryggsmerter er det vist god nytte av veiledet trening og fysisk aktivitet. Vi vet også at det å skifte fokus fra smertene over på en normalisering av dagliglivet, har stor betydning for smertenes varighet. Dessverre er slikt behandlingstilbud foreløpig ikke tilstrekkelig utbygget i Norge.
Det viktigste du kan gjøre for å forebygge nye ryggepisoder, er å holde på med treningsaktiviteter regelmessig over tid. Mange har nytte av et opplegg for trening og øvelser veiledet av en fagperson. Men det viktigste er utvilsomt å holde seg i jevnt god kondisjon og form. En variert treningsaktivitet som man trives med er det beste,
og det letteste å opprettholde over tid.
En del råd som ofte inngår i opplegg for å forebygge tilbakefall, er følgende:
- Prøv å hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet. Gjør noe som passer for deg. Ryggen trives best når den får være i bevegelse. Den er i utgangspunktet sterk og tåler mye.
- Det er bra med 20-30 minutters (helst daglig) aktivitet som gange eller sykling, ikke minst i skog og mark. Andre synes svømming i oppvarmet basseng er best.
- Unngå langvarig sitting, særlig når du har vondt. Vær i variert bevegelse og kroppsstilling. Reis deg, og beveg deg gjerne litt bort fra kontorstolen når du kan.
- Mange har nytte av øvelsesprogram med tøyninger og muskelaktivitet som gir bedre styrke, utholdenhet og samspill musklene imellom.
- Prøv å gjør noe med en eventuell vanskelig arbeids- eller livssituasjon.
Referanse:
www.ryggnett.no
