Vi vil narres!

De senere årene har medias oppmerksomhet rundt den store effekten av forventning til medikamenter og behandling – og såkalt placebo – økt betydelig. Men effekten når det gjelder medisiner og behandling av uhelse er stadig like sterk, på tross av informasjon og kunnskap. Og noen spekulerer i det ut fra egne økonomiske motiver. Men blir vi narret?

Placebo er en medisinsk terminologi som betyr «å behage». Selv om medisinsk behandling, samt all alternativ behandling, kan være totalt virkningsløs, kan det altså få oss til å føle oss bedre. Og noe av det som får forskerne til å interessere seg ekstra for dette fenomenet er at mange studier viser en betydelig placeboeffekt SELV OM pasientene vet at de får placebomedisin! Dette blir forklart med at vi vil «behages»; kan det til tross for at behandlingen eller medisinene er angitt som placebo være en liten sjanse for at de virker?

Placebo kan ofte måles som fysiologiske parametere, for eksempel lavere blodtrykk. Vel så vanlig er psykologiske parametere, spesielt smerte. Mange studier viser at det er vanskelig å skille fysiologi og psykologi er. Kroppen er så sammensatt at dette virker begge veger.

Vi vil så gjerne at behandling skal virke at er tilbøyelige til å være enige med behandleren når vi blir spurt om den virker, til tross for egentlig skepsis. Dersom behandlingen er kostbar eller medfører mye tidsbruk eller bivirkninger har vi også en tendens til å forsvare en tilsynelatende uvirksom behandling overfor både de vi omgås og oss selv – bare for å rettferdiggjøre innsatsen.

Men er det virkelig uetisk å tilby behandling som ikke har vitenskapelig dokumentert effekt? I Norge er lovgivingen klar på at det ikke er anledning til å reklamere med helsebehandling som ikke har vitenskapelig hold. I verste fall blir alvorlig syke pasienter lurt til å ikke få dokumentert behandling fordi de tror at en alternativ behandling skal være bedre. I slike tilfeller har alternative behandleres økonomiske interesser gått for langt.

«Vitenskapelig dokumentasjon» og «forskning viser at» skal vi ikke uten videre ta for god fisk. Medisinsk effekt av tabletter eller annen behandling er ikke nødvendigvis effektiv selv om det er gjort en studie eller ti. Heldigvis stilles det i Norge store krav til legemidler som slippes på markedet. Langt dårligere stelt er det med helsekost og naturlegemiddel, for ikke å snakke om jungelen av alternativ medisin. Forskning på placeboeffekt bør helst ha tre pasientgrupper; en som mottar virksom medisin, en som mottar placebomedisin, samt en gruppe som ikke mottar noen behandling i det hele tatt. I den siste gruppen kan man studere naturlig sykdomsforløp, upåvirket av placebo og eventuell virksom medisin. I tillegg må resultatene fra slike studier kunne gjentas i flere forskermiljøer flere ganger.

Medisinsk virksom behandling skal altså virke i tillegg til placebo. Så får vi håpe at placeboeffekten er sterk i bunnen.

Så ja, vi blir ofte narret, og noen tjener godt på det. Men noen ganger kan det se ut som vi trenger det, siden effekten på virksomme produkter kommer i tillegg til placeboeffekten.