Publisert Hvorfor blir vi feitere selv om vi trener mer?
Alle vestlige land opplever en økt forekomst av overvekt og fedme og man kan derfor anta at fysisk aktivitet på fritida har gått ned de siste årene.
Formålet med studien var å beskrive endringer i mosjonsvaner i en generell norsk populasjon fra 1984-85 og fram til 2006-08, og å se disse endringene i lys av endringer i kroppsmasseindeks (BMI), hvilepuls og blodtrykk i den samme tidsperioden.
Metode
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT, del 1 og 3), med selvrapporterte data om hvor ofte, hvor lenge hver gang og hvor hardt folk mosjonerte i fritida fra 61 547 deltakere i HUNT1 (1984-1986) og fra 42 753 deltakere i HUNT3 (2006-2008).
Det ble sammenlignet mosjonsvanene i undergrupper av deltakere ut i fra kjønn, alder og BMI.
Resultater
Hovedfunnet i studien var at andelen av befolkningen som rapporterer ingen mosjon på fritida har gått ned fra 41% i HUNT-1 og til 22% i HUNT-3. Andelen som rapporterte to eller flere økter i uka økte fra 35% i HUNT-1 til 57% i HUNT-3. Parallelt med dette, økte BMI i populasjonen fra 25.0 (SD 3.9) til 27.1 (SD 4.4), mens systolisk og diastolisk blodtrykk, og hvilepuls, gikk ned.
Det samme mønsteret fant man blant kvinner og menn, unge og gamle, og i ulike BMI-kategorier.
Konklusjon
Det kan se ut som vi mosjonerer mer på fritida nå enn på midten av 80-tallet. Vi har også gunstigere blodtrykk og lavere hvilepuls. Alt dette tyder på at vi er i bedre fysisk form. Likevel veier vi mer. Dette paradokset kan trolig forklares ved at vi er mindre fysisk aktive de timene av dagen som vi ikke trener, det vil si i arbeidstida og ellers i fritida.
Kilde: Studie presentert på Idrettsmedisinsk høstkongress Oslo 3. – 5.nov. 2011. TRØNDELAG 1984-2008 (HUNT 1-3) Moholdt, T 1,2,3, Aspenes, S 1 K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim, 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim, 3 Fysioterapeut-utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag,Trondheim
