Publisert Sunt kosthold og en fysisk aktiv livsstil kan være med på å optimalisere helse, fysisk form, vekst og utvikling i barneåra.
Ved å etablere gode helsevaner tidlig i barne- og ungdomsårene vil dette øke sjansene for at vi også som voksne får gode helsevaner. Forskning viser at dette også vil bidra til å redusere risikoen for overvekt, livsstilssykdommer og kroniske sykdommer (Samdal og Haug, 2010).
Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet.
I 2014 kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting. Formålet er først og fremst å gi et godt grunnlag for planlegging av fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse.
Anbefalinger for barn og unge
Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør være i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være med moderat eller høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet inkluderes. Man bør begrense stillesittingen så mye som mulig, og gjerne dele den opp med mer aktive perioder av lett aktivitet.
Anbefalinger for voksne
Anbefalingene for voksne er å være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter med moderat aktivitet i uken, her bør man bli litt andpusten og kjenne at man er i bevegelse. Alternativt kan man være i fysisk aktivitet minst 75 minutter i uken, med noe høyere intensitet. Man kan også kombinere aktiviteter med moderat og høy intensitet. I tillegg anbefales det å gjennomføre øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper minst to dager i uken. Styrketreningen kan inkluderes i minimumsanbefalingen om minst 150 minutters moderat intensitet. Også den voksne befolkningen bør redusere stillesittingen sin. Lange perioder med inaktivitet bør unngås, og lange perioder i ro bør stykkes opp med korte avbrekk med lett aktivitet som å gå eller stå.
Vi bør trene mer og sitte mindre
Samfunnet sine krav til kroppsbruk har blitt kraftig redusert de siste årene. Det er særlig hverdagsaktiviteten som har gått ned. Stillesitting utgjør en selvstendig helserisiko og må tas på alvor. Mange vet ikke hvor mye av dagen de tilbringer sittende. Generelt tror vi at vi sitter mindre enn det vi faktisk gjør. Tall fra Helsedirektoratet sine kartlegginger (2012) viser en tendens til at aktivitetsnivået synker jevnt fra 6-årsalderen til 20-årene, og at gutter har et høyere aktivitetsnivå sammenlignet med jentene. Barn anbefales å være moderat aktive minst 60 minutter daglig. Oversikt over andel barn som tilfredsstiller anbefalingene om fysisk aktivitet:
Blant 6-åringene: 87 % av jentene og 96% av guttene
Blant 9-åringene: 70 % av jentene og 86 % av guttene
Blant 15-åringene: 43 % av jentene og 58 % av guttene
Voksne: En av fem voksne tilfredsstiller anbefalingene om fysisk aktivitet
Aktivitet i barndommen avgjørende for en aktiv livsstil som voksen?
I de senere årene har fysisk aktivitet vært et politisk satsningsområde i Norge. Kjønniksen (2008) har gjennomført en studie hvor man ønsket å undersøke betydningen av å oppmuntre unge til å delta i fysisk aktivitet i oppveksten. Resultat fra denne studien viser at det er betydelig individuell variasjon i hvordan fysisk aktivitet ble opprettholdt i ungdomsperioden og inn i voksen alder. I løpet av perioden var det nedgang i de fleste typer av aktivitet. Nedgangen stoppet opp omtrent ved 19-årsalderen for så å flate ut til 23-årsalderen. Guttene hadde større nedgang i aktivitetsnivå sammenlignet med jentene. Aktiviteter som friluftsliv og styrketrening hadde minst nedgang.
Resultatene fra denne studien tyder på at det å være organisert i idrett, delta i organisert idrett over tid i tillegg til å tilegne seg erfaring i flere ulike fysiske aktiviteter i ungdomsårene kan bidra til økt fysisk aktivitet som voksen. Trolig kan dette forklares med at det i oppveksten etableres gode vaner som gir varig effekt.
Det ble også funnet betydelige kjønnsforskjeller i sammenhengene mellom fysisk aktivitet i oppveksten og senere aktivitet. For menn er deltakelse i organisert idrett i ungdomsårene avgjørende for om de etablerer en fysisk aktiv livsstil som voksen. Kvinnene rapporterer at positiv opplevelse i kroppsøving i skolen er avgjørende for en fysisk aktiv livsstil som voksen. Hovedandelen av respondentene i undersøkelsen har en positiv holdning til kroppsøvingsfaget.
Oppsummering
Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for helse, trivsel og velvære og kan beskytte mot en rekke sykdommer og plager. Det er også en viktig kilde for livskvalitet. Små grep i hverdagen kan ha stor betydning. 150 minutter med ukentlig fysisk aktivitet kan for enkelte virke uoverkommelig i en hektisk hverdag. Men dersom man fordeler denne tiden utover i uken tilsvarer det 20-25 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Helsedirektoratet har laget en kampanje som heter «Dine 30», nettopp for å inspirere voksne til økt fysisk aktivitet i hverdagen.
Det er viktig å legge til rette for økt fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Man ser sammenhenger mellom stillesitting og kroppsvekt, motoriske ferdigheter, kognitiv utvikling og risikofaktorer til hjerte- og karsykdommer blant barn og unge. Man skal heller ikke glemme at fysisk aktivitet har en egenverdi, og at dette er en arena for glede, trivsel, mestring og sosialt samvær. Det er dokumentert at det er sammenheng mellom læring og fysisk aktivitet. Gode aktivitetsvaner som varer, tilegner vi oss i barneårene. Derfor bør fysisk aktivitet styrkes i skolene. Mye tyder på at kroppsøving i skolen har potensial til å kunne påvirke unges engasjement med tanke på fysisk aktivitet senere i livet. Generelt ser det ut til at jo lengre man er idrettsaktiv, og jo flere idretter man driver med lengst mulig, desto mer positivt påvirkes etableringen av varige fysiske aktivitetsvaner.
Referanser
- Helsedirektoratet (2012) Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/Sider/Fysisk-aktivitet-blant-6-,-9–og-15-åringer-i-Norge.aspx
- Helsedirektoratet (2015). Anbefalinger fysisk aktivitet. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet
- Kjønniksen, L, Torsheim, T & Wold, B. (2008) Tracking of leisure-timephysical activity during adolescence and young adulthood: A 10-year longitudinal study I: The association between adolescent experiences of physical activity and leisure-time physical activity in adulthood: A 10-year longitudinal study . red L. Kjønniksen, S. 1-41. Bergen Research Centre for Health Promotion, Faculty of Psychology, University of Bergen
- Samdal, O & Haug, E. (2010). Betydningen av et sunt kosthold og fysisk aktivitet for helse og læring. I: Wilhelmsen, B.U. & Holthe, A. Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen, barnehagen som arena for folkehelsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Forfattet av Elisabeth Innselset,
høgskolelektor i idrett ved Høgskolen i Volda.
